Østerbotn

Nå må jeg beklage. Får dårlig samvittighet av å se hvor mange som har klikket seg inn på bloggen min uten og finne noe nyheter og meske seg med. Det er vanvittig lenge siden jeg har skrevet. Føles nesten som et helt liv. Hvertfall 1/7 av et liv, for så lenge må det nesten være. Dere som er petimetere kan vel se på datoen på siste innlegg, og utfra datoen idag regne ut hvor mange deler eller prosenter eller promiller av livet mitt det har gått siden jeg har skrevet. Selv velger jeg bare si at det omtrent har gått 1/7 eller 14,28571% av hele mitt liv. Når jeg nå leser hva jeg har skrevet, føles det ulogisk og operere med så mange desimaler når jeg likevel bare benytter meg av cirkatall. Det er jo slett ikke en hel måned siden jeg har skrevet, og sannheten er at jeg er nærmere åtte måneder enn syv. Enn så lenge - fakta er at jeg har, som jeg åpnet innlegget med, dårlig samvittighet for at det er så lenge siden dere er blitt oppdatert.

Det neste jeg nå kan gjøre er enten og gå videre og fortelle om Østerbotn, sånn som overskriften sier at jeg skal gjøre. Eller, den veien jeg velger, forklare hvorfor det er så lenge siden sist.

Dere skjønner det at verden er et vidunderlig sted. Med så utrolig mye å utforske! Bare idag for eksempel kan jeg nevne at jeg har utforska skittentøystampen, nesten en dokost, klestativet, ei feltseng. Ja, alt dette på kort tid. Dere kan vel tenke dere at jeg har mye å henge fingrene i om dagen, framfor å sitte her ved dataen og klimpre.

DA skal vi over til Østerbotn. Eller forresten, jeg skal tilbake noen helger først. Til starten av Finnmarksløpet, eller FL som vi kaller det her oppe. Jeg, mamma og pappa dro til sentrum for å se starten og for og kjøpe en pulk. Deretter tura vi i kolonne opp til Jotka for og se sledene rase forbi. Det var en fin tur, selv om noen detaljer er litt for grove til å meddele her. Dere som tåler mye kan finne Eliassen Willersrud sin blogg og konsumere den kraftige kosten. De av dere som ikke finner fram dit, har ikke godt av å vite hva som skjedde.

DA skal vi over til Østerbotn. Vi bestemte oss for å feire pappa sin bursdag (HURRA) hjemme hos bestefar og etter middag og stelletid på fredag lasta vi opp bilen og seilte over fjellet. Lørdag hadde pappa bursdag og da kom tante Eva og gammel tante Torun på formiddagsbesøk. Etter at de var dratt bestemte vi og onkel Bård Inge oss for å ta en tur på Sangovann, ehh... Sarves.. ehh... Silbma... eh en tur til et fiskevann for å prøve lykken.


"ut på tur, aldri sur"



Jeg og pappa på scooteren opp til vannet



Jeg som koser med reinsskinnet mens pappa fyrer bål


Koser oss ved bålet, som fotografen ikke var erfaren nok til å få med.

På dette tidspunktet, før kaffen var ferdig, hadde onkel allerede dratt opp en fin fisk. Da vi kom hjem veide vi den ferdigsløyd og kom fram til at den var 300g.

På søndag gikk i fjøset for å se på dyra før vi vendte nesen hjem igjen. Siden dere som kan lese også sikkert vet hva de ulike dyra både heter og sier, velger jeg og ikke ha beskrivende tekst under bildene.


oversiktsbilde


nærbilde


portrettbilde


poseringsbilde

Dette var helga i Østerbotn, Lakselv, Porsanger. Nå blir det spennende å se hva de neste helgene bringer!

Sår innrømmelse!

Nå trenger jeg sårt hjelp, eller hvertfall noen å snakke med. Har alltid skjønt at mamma og pappa ikke er helt rett nagla, men har vel ikke helt forstått dybden av det. Det gikk mer opp for meg da jeg 9.februar våkna fra formiddagsluren min og ikke fikk leke på gulvet. Hvorfor? Jo, mamma skulle nemlig leke med playmobil'en sin. De lekene er så små at jeg kan sette dem i halsen. Ergo, måtte jeg sitte i fanget til pappa - pent og se på!


(bildebevis 1)

Vet ikke om jeg skal takke eller forbanne "onkel" E for å ha gjort meg oppmerksom på at han hadde vært sammen med mamma og pappa i går kveld. Hadde rett og slett ikke ensa at de hadde vært ute av huset. Måtte derfor komme til bunns i dette og, gjorde noe jeg senere kom til og angre bittert på, lette etter spor på mobilen til mamma. Dere gjetter aldri hva jeg fant!


(bildebevis 2)

Mamma hadde vært på bingo!(?!) Har ikke bevis på at pappa har vært der, men siden "onkel" E takket for lånet av begge to så mistenker jeg pappa som fotograf på dette bildet.

Det er ikke mange kvelder de har hatt ute for seg selv siden jeg kom til... og den ene de fikk i går valgte de og bruke på bingo... Det henger ikke på grep. Jeg trodde faktisk at jeg hadde kule foreldre, en mor som rula på twintip ski og en far som crosset villmann på scooter. De siste som gikk hjem fra fest og snorta hjemmebrent som om det var hockeypulver. Så feil kunne jeg jammen ta - mine foreldre.. de leker med playmo og går på bingo!

En deilig dag, må vite!

Idag er mamma fornøyd med meg, pappa er ikke så værst fornøyd han heller for og si det sånn. Jeg er født gourmet, jeg har ikke akkurat likt og spise meg stappmett. For meg har det heller vært deilig å spise ofte. Sånn hver andre time cirka. Også om nettene. Mamma har syntes at det har vært litt slitsomt å måtte stå opp så ofte.

Nysgjerrig som jeg er, har jeg ikke hatt tid til å spise skikkelig på dagen. Derfor har mamma vært nødt til å gi meg mange måltider på natta, spesielt siden jeg ikke har lagt på meg så mye som de ønsker.

Flere har for lenge siden sagt at de måtte begynne å tenke på og trappe ned på nattamminga, og hvertfall legge meg på eget rom. Ellers kom de til å få problemer med meg. Mamma og pappa har heldigvis vært flinke til å se mine behov, og ikke presse meg inn i et mønster. Slik har jeg fått tatt ting i mitt eget tempo. Noe som resulterte at jeg "automatisk" flytta inn på eget rom. Det vil si at jeg begynte å sove lenger om kveldene før jeg skulle ha mat, og da mamma og pappa skulle legge seg våkna jeg av at de kom inn på rommet. Derfor valgte de flere netter å legge seg på et annet rom slik at jeg skulle få sove til jeg våkna. Da hente det jeg både sov til kl 24 og 01.

Mamma ville egentlig ikke flytte meg til eget rom før jeg skulle slutte og spise om natta, men til og med hun fant ut at det var fornuftig og flytte meg da både de og jeg skulle få sove skikkelig. Så fikk hun heller komme inn til meg når jeg ville ha mat.

Slik har vi holdt på ei lita stund. Før jeg i natt ikke ropte på henne før kl 06. Det var hvertfall det hun sa klokka var. Og kl 06 er det faktisk lov å stå opp! Ergo, jeg har vært min første natt uten å spise! Med andre ord har jeg helt på egenhånd slutta med nattamminga. GJETT om det er noen som er fornøyde med meg:)

Rekk opp hånda den som vil komme på besøk!

Grunnen til at jeg har denne håndsopprekkinga er at det er så kaldt ute at vi bare forholder oss innendørs. Det begynner å bli litt kjedelig for og være ærlig. Jeg tror det ville vært en motivator å vite hvem som egentlig har lyst og komme på besøk, men av ulike årsaker ikke har anledning.

I tillegg vil jeg be alle troende om å be om bedre vær. Altså noen titalls grader varmere. Ellers ønsker jeg alle videre en fantastisk dag!