Adventstid og jul 2011

Denne gang skal jeg ikke komme med mange unnskyldninger for at jeg ikke har blogget på lenge. Jeg har nemlig verken hatt tid eller lyst. Lite visste jeg da jeg skrev forrige blogginnlegg at man fikk adventeskalender i desember. Hver dag etter middag har vi fått åpne kalenderen og den har enten bestått av en gave eller en aktivitet, som de voksne så fint kalte det. Jeg gleda meg til hver dag jeg så det var en kule som var pakka inn. For det var ei badekule som farga vannet i kule farger og inni kula kom det fram en liten svampefigur. I slutten av kalendermåneden hadde vi utsmykka hele dusjveggen med hval på bunnen og romrakett og stjerner på toppen. Jeg velger og utelate bilder av disse badestundene pga sterke bilder, men skal vise andre av de kule adventsaktivitetene våre.


I mormors ånd lagde jeg og mamma Kolakaker. Jeg fikk min helt egen deig. Mistenker at mamma gav meg det siden hun visste atjeg ville sleke på hver minste millimeter på deigen min. Har smakt på alle ingridiensene, og kan meddele at natron smaker særdeles dårlig.


Både jeg og mamma ble enige om at kakene smakte mye bedre da de var ferdiglagde enn i tørrform. Artig var det hvertfall og bli med fra start til mål. Mamma mener vi kan bli bedre og at vi har en lang vei før de blir like gode som mormor sine.


Så tok vi turen over fjellet til Alta. Vi hadde gaver og dele ut. Men viktigst av alt. Vi hadde venner og besøke. Vi bodde hos Sander, min tideligere barnehage-kollega, og hans ganske så nye lillesøster Ronja. Mamma og pappa hadde selvfølgelig glemt kamera, så vi har bare noen få mobilkamera-bilder.

Sander hadde mange kule leker, som disse klossene som bestemora hannes hadde kommet med.

Ikke minst dette badekaret mammaen og pappaen hans hadde kommet opp med. Det var kjempekult og bade, men også litt skummelt da vi fant ut alt vi kunne skremme hverandre med.

Vi fikk også litt tid sammen med bestemor, Frank og tante Celine. Tante hadde en pose full av sprettballer og vi koste oss i mange timer med dem.

Vi rakk også og ha pizzafest med Sander og gjengen, Trym og gjengen og vår gjeng på lørdagskvelden. Det var superkoselig. Vi gutta ble ganske fort gjenforent og storkoste oss.


Vel hjemme igjen, og vi måtte trå til med julevasken.


Dette bildet er tatt da vi skulle lage maripanfigurer - vi fant fort ut at man måtte oppholde lillebror med noe om vi i heletatt skulle få gjort noe.

Noen dager før jul bestemte vi oss for å hente juletre. Ikke pappa sitt "hente" for det betyr og kjøpe. Men den bokstavlige betydningen for hente. Jeg, bror, mamma, pappa og bestefar tok traktor og firhjuling opp i bakken og henta trær. To, ett til meg og bror og ett til stua - altså to til meg og bror.

På befaring med bestefar.

Rådslagning

Vi er alle enige, og dette treet må felles til utsmykning av rommet vårt.

Da vi kom tilbake hadde sauene stukket ut av gjerdet. Sammen med reinsdyret til julenissen.

Uten mat og drikke, duger lillebror ikke!

Lillejulaften laga mamma skikkelig rømmegrøt, restene skulle vi sette ut til fjøsnissen. Vi hadde snakka om dette hele dagen og gleda oss helt villt. Jeg greide og gjennomføre mesterverket og sovne på tur til fjøset og gikk glipp av hele sermonien. Heldigvis greide de denne gang og få med seg kamera så jeg fikk se det i ettertid.

Tro det eller ei, men da vi kom dit på julaften var grøten borte og beviset på at nissen finnes er klart. Enda mer klart ble det da jeg fikk se hvor mange gaver han hadde plantet under treet den natta. Godt vi plasserte treet nært verandadøra så han fikk lett tilgang.

På kvelden pynta vi treet. Det var lurt og henga masse på ett sted, så slapp man å gå så langt.


Selv om de hadde forberedt oss på gaver under treet var det skikkelig overraskende og våkne til dette. Vi fikk velge en gave og åpne på morningen, vi fant den fra tante E og M.

PARKERINGSHUUUS: det stod vel på ønskelista det!?

Det var tungt og gå rundt resten av gavene gjennom dagen.

Venta og VENTA

ENDELIG fikk vi begynne.

Lillebror var mest interessert i å stå på gavene. Jaja, han blir vel eldre til neste år;)

Gode lillebroren min i kofta fra gammel-tante IS og sokkene fra Oldemor og Oldefar

Første juledag dro vi i tradisjon tro i juleselskap til gammeltante Torunn og gammelonkel Svein. Der var det tjukt av folk, og tjukt av god mat.

skal vi se... Arne, Robin, Pål Magne, Cathrine, eh.. BEESTEFAAR, gammeltante Liv, Håkon og gammelonkel Svein.

Vi prøvekjører doningen fra bestemor, Frank og tante Celine. AAARTIIIG!

Prøvekjører doningen fra bestefar Paul. AAARTIIIG!

Prøvekjører doningene fra mamma og pappa. ehh... koooseliiig. Trykk på linken så får du se hvor hun har hentet inspirasjonen fra:D

Venter på julelunsj. Fikk besøk av Norma og mamman og pappan. Det var superkoselig. Men jeg og lillebror var så trøtte at vi ble geleida i seng før lunsjen var over. Heldigvis fikk vi lekte masse før den tid.


Jeg liker ikke og måle gaver. Alle gaver jeg har fått er like verdifulle på sin måte. Ullsokker varmer tærne, luer varmer hodet, harde pakker varmer hjertet - til sammen blir det fullkomment. Men en gave vil jeg utpeke som, for tiden, en av de beste. Rattkjelken. GÅR det egentlig an og ha det bedre enn dette?

Bror, jeg og pappa i full giv.

Mamma og bror.

I full konsentrasjon legger jeg akematta til rette for kveldens heftigeste ride. Alle kalkuleringer er tatt, verken bil, tre eller søppelstamp treffes og jeg flyr over gårdsplassen til naboen i vill begeistring og stor julelykke!


GOD JUL OG et fortreffelig nytt år alle sammen!

Advent vent vent

Nå er det advent. Da venter vi på at barn skal bli født. Både babyen til "onkel" Dag og "tante" Victoria skal bli født. Vi venter også på babyen til to som jobber i barnehagen min som også kommer snart.

Når vi spiser tenner vi lys, synger og blåser ut fyrstikka. Det er også noe vi gjør for at det er advent. 

Mamma sa at når barnet er født skal vi feire. Få gaver. Akkurat på samme måte som når lillebror ble født. Rent bortsett fra at vi slipper å ha den babyen i hus. For det er helt ærlig litt slitsomt i begynnelsen og nå skal vi jo tross alt kose oss! Men tilbake til gaver. Jeg og lillebror har lagt hodene til bløt i vasken og kommet opp med ei ønskeliste. Den er som følger. En annen ting først. Vi har funnet ut at vi ønsker oss ting sammen. Noen ting hvertfall.

Som disse.

Lekeparkeringshus

Jembe (sånn afrikansk tromme vi har i barnehagen)

Xylofon (eller også kalt plingPling, mamma legger til at det er fint om den er i tre)

Traktorhenger til trøtraktoren

Ski til å feste på vanlig sko

I tillegg ønsker jeg meg lue, sånn skinnlue som lillebror har. Selv om dere tror at det er mamma som ønsker meg det så er det ikke det. Den lua ser innmari god ut, hadde den ikke vært for liten til deg hadde jeg tatt den;-)

Mamma og pappa ønsker oss ullklær. Bodyer og strømpebukser. Det er uansett morsomt og åpne gaver, men ullklær står som dere ser ikke akkurat fra vår side øverst på ønskelista!

Bøker er kjempekoselig, men vi har cirka ett tonn som vi ikke har lest enda.

I år som i fjor må jeg slenge med ønskene til mamma og pappa.

Ting i urbanservice

Medisinskap(???)

Pappa ønsker seg kaffekanne

Mamma ønsker seg fint ullundertøy

Ved

Det er det jeg kommer på til nå.

Ønsker meg forresten at mamma og pappa skal være litt mer hjemme sammen med oss. Ikke alltid sitte på et fly... Men det skal vi ta videre opp med dem i plenumsmøte.

God adventstid alle sammen!

Published with Blogger-droid v2.0.1

Bursdager!

Erik rakas

I det siste har det blitt litt brusdagsfeiringer. I det siste er vel en stor overdrivelse siden jeg skal i dette innlegge helt tilbake til 8.juli hvor vi feira min gode venn Erik's 2årsdag i Malaysia. Vi ble kjent med Erik rakas og Milla på vår faste strandrestaurant Copa Cabana da min, heldigvis, nysgjerrige pappa hørte finsk på nabobordet. Vi hilste og mamma lurte på hvor gammel gutten var. Vi fikk vite at han ble 2 år i juli. Siden gikk det lang tid før vi så dem igjen. For i mellomtiden var vi på tur til Langkawi. Men så tilfeldigvis møtte vi dem på bussen inn til byen en dag og, heldivis, min lynsnare mamma kom på å veksle telefonnummer. Hun ba oss også i bursdagen siden hun, heldivis, kom på at han hadde det om få dager. Slik dro vi hjem til dem i deres penthouse en vakker sommerdag i juli og spiste kake og drakk jus med min gode venn.Der ble vi kjent med pappan også, Jari. Han var en kul kar som hadde spilt fotball på det finske landslaget og han ble med ett hodestups forelsket i bror som hadde på seg *gulp* man U shorts. Jeg vil legge til at selv holder jeg med pappas lag Arsenal.

blåseassistanse

De hadde disket opp med to forskjellige kaker og snitter og drikke for enhver smak. Men bursdagsbarnet selv ville bare ha krem fra boks. Ikke noe galt med det altså, men se de laksesnittene da...

to gode naboer

Min kjære venn Erik rakas hadde grønne fingre og hjalp mamman og pappan sin med å holde hagen gående. Jeg, som forøvrig ikke har særlig peil, gikk etter og sjekka om han gjorde jobben sin.I ettertid har jeg lært at rakas betyr kjære på finsk. Men mamman og pappan hannes kallte han det hele tida så da gjør jeg også det. Han gjør sikkert ting så han fortjener det navnet tenker jeg..

Senere samme måned kom bestefar på besøk. Han svippa turen for å feire bursdagen sin. Det måtte vi til han store forbauselse feire med brask og barm, merkelig uttrykk det der - men når de voksne bruker det gjør jeg også. Tror nok bestefar verken før eller siden får kake som måler seg med den han fikk i sin 50-ettellerannet årsdag.

bestefarkake

endelig kakespretting

Så var det meg da. Jeg tenkte at det er bedre å spise kake når det ikke er så varmt, så vi valgte og dra hjem til gamlelandet for min bursdag. Vi feira på Jessheim sammen med de kule tantene og supre søskenbarna. 

Jeg våkna til pakke fra Jessheim-gjengen. En finfin sparkesykkel. Pappa fiksa hjelm til meg, så da var vi igang:)

"Onkel" E kom på feiring - hvem hadde trodd han skulle møte noen som var høyere enn seg selv?

Kule togbanen. Skulle tro at bestefar kjente meg!

En helt fantastisk dag som avsluttes med verdens beste søskenbarn og gulrotkake med dinosaurstrø. Kan det bli bedre?

Tilslutt var det lillingen sjøl som hadde dag. Vi feira ikke så mye, fordi vi hadde fått nøklene til nyhuset.  Flaks var det at barnehagen hadde laga så kul krone.

Det er ikke sikkert han godtar krone og brødskive på neste bursdag. Jeg valgte og ikke fortelle hva han kunne ha krevd. Men heldigvis dekke de opp med is til etterfrokost. Han fikk også en super bil som jeg har lagt min elsk på.

Men så har bror fått tidenes bursdagsgave da. Nytt hus og bo i. Med plass til alle lekene våre. De som hadde vært nedpakka i nesten hele livet hannes. Det var som julaften og kjærringa på en gang. 

Dette var de siste bursdagsoppdateringene. Eller det er ikke helt sant, bestefar Paul ble nemlig en år på søndag. Seksti-en år. Men da vi skulle gå på besøk med kort og kake emigrerte han til Finland på mel-tur. Joda - når andre kjøper røyk og sprit. Kjøper bestefar mel. Men så baker han jammen supergode brød også da. Han kom på middag og kakebesøk igår, så da ble det litt feiring på han også:) 

Barnehageleker og bursdagsønsker

Idag fikk vi nye leker i barnehagen. Vi måtte fjerne støttemadrassene som lå inni, så fikk vi fantastiske hytter. Mamma var med i barnehagen idag, hun lærte oss og snakke tegnspråk. I vår barnehage snakker vi mange forskjellige språk. Samisk, slovensk og tysk. Også tegnspråk da.

Jeg og Kristian flytta inn i den ene eska. Kristian er morsom. Han liker og herje, og jovial som jeg er slenger jeg meg med og herjer med han.

Tror nok at når jeg i framtida tenker tilbake på 9.november 2011 vil det være pappesker som står i fokus. Hytteborg som kunne rulle. Men når jeg i ettertid fikk se dette bildet kom jeg på at han der i forgrunnen har bursdag på lørdag. Skulle inn på bloggen hans for å se om han hadde lagt ut ei ønskeliste, da fant jeg ut at han slett ikke har en blogg. EvenNiilosverden finnes ikke. Hans verden må uttrykkes gjennom min verden. Og DET skal jeg hjelpe han med. For hvem kan vel ha bursdag uten og ha mulighet til å framlegge ei ønskeliste.

Mamma mener at han ikke ønsker seg leker. Hun sier at alle lekene våre er nedpakket og det vil bli både som julaften og dobbel bursdagsfest når vi pakker dem ut. Hun om det. Men en ting jeg vet vi ikke... han ikke har er maling, fingermaling for eksempel. Han har ikke noe fargekritt og tegnepapir, ingen form for aktiviteter som voksen kan hjelpe oss... han med. Han sa også at han ønska seg sykkelhjelm. Han ønsker seg gåbil (men, hyyysj - det tror jeg han får). Han har også blitt så stor at han overtar klærne mine snart. Så jeg ønsker at han skal få seg egne i størrelse 80/86. Tror dessuten ingen av oss ville bli direkte lei oss dersom han fikk ei diiiiger hytte eller slott:)

Lat helg i Østerbotn!

Endelig kom mamma hjem igjen. Må innrømme at det til tider er vanskelig og vite hvor lenge hun blir borte når hun sider hadet. Noen ganger skal hun bare på do, mens andre ganger går det både 2 og 3 uker for hun er tilbake. Nå har hun vært hjemme hele helga. I går var den store kinodagen og hele familien benytta sjangsen til å se Ole Brum. Var ok det, men mest ok var en stor eske popkorn og at vi etterpå dro på kafé med Norma og gjengen.

Jeg skremte mamma en kveld. Det var ikke med vilje og jeg var ikke klar over det før dagen etter da hun fortalte meg hva som hadde skjedd. Even Niilo gikk som vanlig og la seg litt før meg, og hadde sovnet da jeg kom. Mamma la over meg dyna, sa "god natt" og gikk ut. Jeg liker og hoppe ut av senga og leke litt med stolene innpå rommet før jeg legger meg. Mamma og pappa liker det ikke så de bruker og sitte vakt utafor for å passe på meg. Mamma er ikke like rutinert som pappa så hun sprang ned og henta noe før hun kom opp igjen og satte seg utafor døra. Satt der til hun trodde jeg hadde sovna og gikk da inn for å se til oss. Da var jeg borte, mamma fikk panikk og rev dyna ut av senga mi. Der var jeg ikke. Ikke var jeg på golvet heller. Ikke under senga. Hun ble helt stille noen sekunder for å puste seg til rasjonell tenkning. Da hun stod der helt stille hørte hun oss begge to snorke. Men KUNNE ikke begripe hvor jeg var. Helt til hun fant oss begge to i senga til lillebror. Det er nemlig ikke så verst med en lillebror likevel. Når jeg er litt redd, eller trenger litt kos kryper jeg oppi til han og nyter lillebrorsnorkinga. DET er deilig det!

Det er ting jeg har uttalt her inne på bloggen som jeg kanskje angrer litt på. Lillebror har nok fått gjennomgå litt mer enn han har fortjent. Tror faktisk at det hadde vært vanskelig og levd uten nå. Vi koser oss sammen, selv om han kan være en pest og en plage til tider ville jeg ikke ha bytta han bort mot noen ting. Han begynner og bli stor og hjulpen nå. Men det er fortsatt noen ting han trenger hjelp til og det gjør jeg gjerne.

Published with Blogger-droid v2.0.1

På kvelden lagde bestefar råmelksvafler til oss. Det var kjempegodt og vi fikk spise til magen holdt på å sprekke:)


Ellers har mamma og pappa begynt og pakke igjen. Jeg har slutta og bekymre meg, nå venter jeg heller i spenning på hva som skjer. Hmm... har hørt at det er fint i Brasil og Tydal er visstnok norges beste kommune og bo i. Da får vi se hvor vi havner denne gang!

Lørdagssyssel - til røkeriet med laks

Når mamma er ute og jobber må vi gutta ta ansvaret for maten. Ikke at mamma er den flinkeste kokken i familien her uansett, men sånn historisk sett så er det vel damene som har stått for matlaginga. Ikke her i (på) gården. Det er bestefar som er matguruen hos oss. Mamma har i lang tid gleda seg til å lære seg røking av laks. Det å elske laks er vel en familiesvakhet for og si det sånn. Dessverre fikk ikke mamma blitt med denne gangen, men jeg har tatt på meg ansvaret for og lære det videre. Kunnskap går i arv vet dere, det spiller ingen rolle hvilken vei i rekkene det arves. Tidlig denne uka forklarte bestefar at det skulle lages røykalaks. Først skal det saltes - så har vi saltlaks, sa han. Så skal det tørkes - så har vi tørrlaks. Så skal vi røyke til vi får røykalaks. Det er også litt mengde- og tidsmål inn i bildet, men dere skal jeg ikke bry dere med.


Lørdagen kjørte vi hvertfall opp til Caskil for å høste einebær-busker, som vi brukte i røkeriet. Bestefar brukte god tid på å forklare meg.

Guttaboys, mens fisken røkes.

Må jo innrømme at jeg har lurt på hvor denne delikatessen kom fra. Det smakte jo særdeles ikke det samme som laksen fra ovnen. I tillegg smakte ikke bestefar sin røkte laks, det samme som den som mams og paps har kjøpt i butikken. Den er helt unik. Nå har jeg svaret og kunnskapen skal jeg virkelig føre videre.

Til lunsj idag, på søndag, smakte vi på herligheten og jeg spiste så mye at det var vanskelig og finne ledig plass til både middag og kveldsmat. Mamma kan bare glede seg til hun kommer hjem igjen en gang i framtida, så skal vi ha ei skive klar til henne:)

Huset som lar vente på seg!

Mamma og pappa styrer med at vi skal få eget sted og bo. Det virker som om ingenting kan gjøres før vi får det. Jeg og bebi (de sier han heter Even Niilo, men det gidder jeg ikke si) koser oss i bestefar sitt hus vi. Her er det kasser å klive på. Skuffer å åpne. Skap å rydde ut. Ved som skal i ovnen. Egentlig som et eget lite lekehus. Det er slettes ikke bare innendørs det er noe å finne på hos bestefar. Ute er som å bo i himmelen. Inne i fjøset står Line. Kalven som er oppkalt etter mammaen til Jo. Ikke for at hun er ei ku, men for at hun var så artig og leke med. Line spiser av handa mi, altså - ikke mamman til Jo, men den andre Line. Ute på enga står vedden/væren/tikkatikka/bæen/sauen - kjært barn har visstnok flere navn. Jeg har dessverre bare ett!? Tikkatikka får gress av meg, som jeg samler i traktorskufla mi. Jeg, pappa og bestefar har en traktor hver. For å være helt ærlig så skjønner jeg ikke hva livet skulle vært uten en traktor. Ingenting og løfte med. Ikke noe som kan trekke det som skal trekkes. Eller løfte det som skal løftes.

Sist jeg gav lyd fra meg sa jeg at jeg hadde litt utfordringer med å få bildene henta ut fra kameraet. Det er fortsatt tilfelle, men jeg fant noen bilder inne på mobilen til mamma som egentlig summerer det som er viktigst her i livet.