Advent vent vent

Nå er det advent. Da venter vi på at barn skal bli født. Både babyen til "onkel" Dag og "tante" Victoria skal bli født. Vi venter også på babyen til to som jobber i barnehagen min som også kommer snart.

Når vi spiser tenner vi lys, synger og blåser ut fyrstikka. Det er også noe vi gjør for at det er advent. 

Mamma sa at når barnet er født skal vi feire. Få gaver. Akkurat på samme måte som når lillebror ble født. Rent bortsett fra at vi slipper å ha den babyen i hus. For det er helt ærlig litt slitsomt i begynnelsen og nå skal vi jo tross alt kose oss! Men tilbake til gaver. Jeg og lillebror har lagt hodene til bløt i vasken og kommet opp med ei ønskeliste. Den er som følger. En annen ting først. Vi har funnet ut at vi ønsker oss ting sammen. Noen ting hvertfall.

Som disse.

Lekeparkeringshus

Jembe (sånn afrikansk tromme vi har i barnehagen)

Xylofon (eller også kalt plingPling, mamma legger til at det er fint om den er i tre)

Traktorhenger til trøtraktoren

Ski til å feste på vanlig sko

I tillegg ønsker jeg meg lue, sånn skinnlue som lillebror har. Selv om dere tror at det er mamma som ønsker meg det så er det ikke det. Den lua ser innmari god ut, hadde den ikke vært for liten til deg hadde jeg tatt den;-)

Mamma og pappa ønsker oss ullklær. Bodyer og strømpebukser. Det er uansett morsomt og åpne gaver, men ullklær står som dere ser ikke akkurat fra vår side øverst på ønskelista!

Bøker er kjempekoselig, men vi har cirka ett tonn som vi ikke har lest enda.

I år som i fjor må jeg slenge med ønskene til mamma og pappa.

Ting i urbanservice

Medisinskap(???)

Pappa ønsker seg kaffekanne

Mamma ønsker seg fint ullundertøy

Ved

Det er det jeg kommer på til nå.

Ønsker meg forresten at mamma og pappa skal være litt mer hjemme sammen med oss. Ikke alltid sitte på et fly... Men det skal vi ta videre opp med dem i plenumsmøte.

God adventstid alle sammen!

Published with Blogger-droid v2.0.1

Bursdager!

Erik rakas

I det siste har det blitt litt brusdagsfeiringer. I det siste er vel en stor overdrivelse siden jeg skal i dette innlegge helt tilbake til 8.juli hvor vi feira min gode venn Erik's 2årsdag i Malaysia. Vi ble kjent med Erik rakas og Milla på vår faste strandrestaurant Copa Cabana da min, heldigvis, nysgjerrige pappa hørte finsk på nabobordet. Vi hilste og mamma lurte på hvor gammel gutten var. Vi fikk vite at han ble 2 år i juli. Siden gikk det lang tid før vi så dem igjen. For i mellomtiden var vi på tur til Langkawi. Men så tilfeldigvis møtte vi dem på bussen inn til byen en dag og, heldivis, min lynsnare mamma kom på å veksle telefonnummer. Hun ba oss også i bursdagen siden hun, heldivis, kom på at han hadde det om få dager. Slik dro vi hjem til dem i deres penthouse en vakker sommerdag i juli og spiste kake og drakk jus med min gode venn.Der ble vi kjent med pappan også, Jari. Han var en kul kar som hadde spilt fotball på det finske landslaget og han ble med ett hodestups forelsket i bror som hadde på seg *gulp* man U shorts. Jeg vil legge til at selv holder jeg med pappas lag Arsenal.

blåseassistanse

De hadde disket opp med to forskjellige kaker og snitter og drikke for enhver smak. Men bursdagsbarnet selv ville bare ha krem fra boks. Ikke noe galt med det altså, men se de laksesnittene da...

to gode naboer

Min kjære venn Erik rakas hadde grønne fingre og hjalp mamman og pappan sin med å holde hagen gående. Jeg, som forøvrig ikke har særlig peil, gikk etter og sjekka om han gjorde jobben sin.I ettertid har jeg lært at rakas betyr kjære på finsk. Men mamman og pappan hannes kallte han det hele tida så da gjør jeg også det. Han gjør sikkert ting så han fortjener det navnet tenker jeg..

Senere samme måned kom bestefar på besøk. Han svippa turen for å feire bursdagen sin. Det måtte vi til han store forbauselse feire med brask og barm, merkelig uttrykk det der - men når de voksne bruker det gjør jeg også. Tror nok bestefar verken før eller siden får kake som måler seg med den han fikk i sin 50-ettellerannet årsdag.

bestefarkake

endelig kakespretting

Så var det meg da. Jeg tenkte at det er bedre å spise kake når det ikke er så varmt, så vi valgte og dra hjem til gamlelandet for min bursdag. Vi feira på Jessheim sammen med de kule tantene og supre søskenbarna. 

Jeg våkna til pakke fra Jessheim-gjengen. En finfin sparkesykkel. Pappa fiksa hjelm til meg, så da var vi igang:)

"Onkel" E kom på feiring - hvem hadde trodd han skulle møte noen som var høyere enn seg selv?

Kule togbanen. Skulle tro at bestefar kjente meg!

En helt fantastisk dag som avsluttes med verdens beste søskenbarn og gulrotkake med dinosaurstrø. Kan det bli bedre?

Tilslutt var det lillingen sjøl som hadde dag. Vi feira ikke så mye, fordi vi hadde fått nøklene til nyhuset.  Flaks var det at barnehagen hadde laga så kul krone.

Det er ikke sikkert han godtar krone og brødskive på neste bursdag. Jeg valgte og ikke fortelle hva han kunne ha krevd. Men heldigvis dekke de opp med is til etterfrokost. Han fikk også en super bil som jeg har lagt min elsk på.

Men så har bror fått tidenes bursdagsgave da. Nytt hus og bo i. Med plass til alle lekene våre. De som hadde vært nedpakka i nesten hele livet hannes. Det var som julaften og kjærringa på en gang. 

Dette var de siste bursdagsoppdateringene. Eller det er ikke helt sant, bestefar Paul ble nemlig en år på søndag. Seksti-en år. Men da vi skulle gå på besøk med kort og kake emigrerte han til Finland på mel-tur. Joda - når andre kjøper røyk og sprit. Kjøper bestefar mel. Men så baker han jammen supergode brød også da. Han kom på middag og kakebesøk igår, så da ble det litt feiring på han også:) 

Barnehageleker og bursdagsønsker

Idag fikk vi nye leker i barnehagen. Vi måtte fjerne støttemadrassene som lå inni, så fikk vi fantastiske hytter. Mamma var med i barnehagen idag, hun lærte oss og snakke tegnspråk. I vår barnehage snakker vi mange forskjellige språk. Samisk, slovensk og tysk. Også tegnspråk da.

Jeg og Kristian flytta inn i den ene eska. Kristian er morsom. Han liker og herje, og jovial som jeg er slenger jeg meg med og herjer med han.

Tror nok at når jeg i framtida tenker tilbake på 9.november 2011 vil det være pappesker som står i fokus. Hytteborg som kunne rulle. Men når jeg i ettertid fikk se dette bildet kom jeg på at han der i forgrunnen har bursdag på lørdag. Skulle inn på bloggen hans for å se om han hadde lagt ut ei ønskeliste, da fant jeg ut at han slett ikke har en blogg. EvenNiilosverden finnes ikke. Hans verden må uttrykkes gjennom min verden. Og DET skal jeg hjelpe han med. For hvem kan vel ha bursdag uten og ha mulighet til å framlegge ei ønskeliste.

Mamma mener at han ikke ønsker seg leker. Hun sier at alle lekene våre er nedpakket og det vil bli både som julaften og dobbel bursdagsfest når vi pakker dem ut. Hun om det. Men en ting jeg vet vi ikke... han ikke har er maling, fingermaling for eksempel. Han har ikke noe fargekritt og tegnepapir, ingen form for aktiviteter som voksen kan hjelpe oss... han med. Han sa også at han ønska seg sykkelhjelm. Han ønsker seg gåbil (men, hyyysj - det tror jeg han får). Han har også blitt så stor at han overtar klærne mine snart. Så jeg ønsker at han skal få seg egne i størrelse 80/86. Tror dessuten ingen av oss ville bli direkte lei oss dersom han fikk ei diiiiger hytte eller slott:)

Lat helg i Østerbotn!

Endelig kom mamma hjem igjen. Må innrømme at det til tider er vanskelig og vite hvor lenge hun blir borte når hun sider hadet. Noen ganger skal hun bare på do, mens andre ganger går det både 2 og 3 uker for hun er tilbake. Nå har hun vært hjemme hele helga. I går var den store kinodagen og hele familien benytta sjangsen til å se Ole Brum. Var ok det, men mest ok var en stor eske popkorn og at vi etterpå dro på kafé med Norma og gjengen.

Jeg skremte mamma en kveld. Det var ikke med vilje og jeg var ikke klar over det før dagen etter da hun fortalte meg hva som hadde skjedd. Even Niilo gikk som vanlig og la seg litt før meg, og hadde sovnet da jeg kom. Mamma la over meg dyna, sa "god natt" og gikk ut. Jeg liker og hoppe ut av senga og leke litt med stolene innpå rommet før jeg legger meg. Mamma og pappa liker det ikke så de bruker og sitte vakt utafor for å passe på meg. Mamma er ikke like rutinert som pappa så hun sprang ned og henta noe før hun kom opp igjen og satte seg utafor døra. Satt der til hun trodde jeg hadde sovna og gikk da inn for å se til oss. Da var jeg borte, mamma fikk panikk og rev dyna ut av senga mi. Der var jeg ikke. Ikke var jeg på golvet heller. Ikke under senga. Hun ble helt stille noen sekunder for å puste seg til rasjonell tenkning. Da hun stod der helt stille hørte hun oss begge to snorke. Men KUNNE ikke begripe hvor jeg var. Helt til hun fant oss begge to i senga til lillebror. Det er nemlig ikke så verst med en lillebror likevel. Når jeg er litt redd, eller trenger litt kos kryper jeg oppi til han og nyter lillebrorsnorkinga. DET er deilig det!

Det er ting jeg har uttalt her inne på bloggen som jeg kanskje angrer litt på. Lillebror har nok fått gjennomgå litt mer enn han har fortjent. Tror faktisk at det hadde vært vanskelig og levd uten nå. Vi koser oss sammen, selv om han kan være en pest og en plage til tider ville jeg ikke ha bytta han bort mot noen ting. Han begynner og bli stor og hjulpen nå. Men det er fortsatt noen ting han trenger hjelp til og det gjør jeg gjerne.

Published with Blogger-droid v2.0.1

På kvelden lagde bestefar råmelksvafler til oss. Det var kjempegodt og vi fikk spise til magen holdt på å sprekke:)


Ellers har mamma og pappa begynt og pakke igjen. Jeg har slutta og bekymre meg, nå venter jeg heller i spenning på hva som skjer. Hmm... har hørt at det er fint i Brasil og Tydal er visstnok norges beste kommune og bo i. Da får vi se hvor vi havner denne gang!