Emrik`s verden :-): april 2012

Årets påske har vært idyllisk fra ende til annen. Jeg, pappa og enNiilo starta touringa onsdagen, mens mamma hiva seg med i laget på Langfredag da hun var kommet hjem fra jobb. Som i tidligere innlegg kan dere trykke på det som er skrevet med grått. Der åpenbarer det seg de utroligste skatter!

Først dro vi med oss Liv som jobber i barnehagen, Morten og vova deres på tur til Sorgos. Da må vi kjøre SKUTER ut fra bestefar Paul sitt hus.

Lillebror, Pappa, Morten, Liv, Meg og Ludvik

Det eneste kjedelige med å dra til et fiskevann er at man må stoppe skuteren. Det er egentlig det dumme med å ha ett mål i hele tatt. Når jeg blir stor og bestemmer skal jeg aldri ha ett mål, eller jo - veien er målet. Løypa er målet! Hvertfall, da vi kom fram på Sorgos og pølser og masjemolvs var ferdig fortært måtte jeg underholde meg med skuterkjøring selv.

Da jeg var ferdig med å kjøre skuter gikk jeg tur med Tico og Ludvik.
De hører ikke alltid etter, men det er bedre og hviske enn og rope fant jeg ut etterhvert.

På lørdag skulle vi på tur med Ingvild og mammaen og pappaen hennes. Jeg håpa at storebroren Sigurd også skulle være med, men han dro på en annen tur. Den dagen var mamma og pappa veeeeldig treige. Men så hørte jeg de poppa champagnen sammen med Liv og Morten dagen før også...

Etter mye om og men kom vi oss på veien til Gåradak. Dog uten skuter denne gangen. Der plukka vi opp gjengen derfra og i tradisjon tro dro vi på ekspedisjon. Alltid når vi er sammen med dem skal vi dra på ekstremtur. Sist gang var i mars 2010, på tur til Jothka for å se Finnmarksløpet. Da holdt vi på å fryse ihjel. Ikke langt fra. Denne gangen var det mer terrenget som var utfordringa. Mamma og Øystein på ski med hver sin pulk. Pappa og Ragnhild på føttene med sekk og meg på kjelke. Med Ragnhild som los og kjentmammma kom vi oss omsider fram og kunne tenne bål og få litt mat i skrotten. Mamma var utslitt!

Ragnhild, Ingvild og Øystein i forgrunnen. Jeg liggende på bakken og drikker kao.
Mens mamma og enNiilo poserer i bak med trolla i bakgrunnen.

Ski på snøflekken

Nærbilde av min oppfinnsomme kao-drikking.
Risikerer ikke søle en dråpe av disse edler.

Meg

Lillebror og pappa

1.påskedag og påskeharen har uteblitt. Men det gjør ikke noe når man har skuter. Idag gikk turen til Gammevann, der skulle vi møte en kompis av pappa og familien. Men vi kjørte til hvert vårt vann så da ble vi alene. Lillebror gjorde mesterstykket og bæsje ute. Da blir det kaldt på rompa ei stund før man får skifta.

Men hva gjør vel det når pølsene varmes på bålet og kaoen venter

Rett ved gapahuken var det en laaaaang akebakke. Pappa dro oss opp så aka vi sammen ned igjen.

Etterhvert var det en annen familie som kom og koste seg i gapahuken sammen med oss.
De hadde med seg en sherpa som vi benytta oss av.
Hun var kjempesterk og tålmodig!

Pappa fiska litt og jammen hadde han ikke fiskelykke.
De andre bora 5 hull rundt hullet til pappa men likevel var det han som dro opp røra.

Etter nok en fantastisk dag ute måtte vi dessverre ta turen ned igjen. Jeg hadde ikke sjangs til å holde meg våken på turen ned. Derfor var det best at jeg satt bak i sykkelvogna sammen med lillebror. Pappa har nemlig laga en kul patent med å stroppe fast sykkelvogna uten hjul bak på rekkasleden. Kult og se på - superkjedelig og sitte inni. Jeg vil heller sitte på skutern med pappa, men noen ganger må selv jeg gi tapt for trøttheten.

Vel hjemme og med ny energi måtte vi gå litt på ski før vi gikk inn.
Jeg og bror fikk varmen i dusjen mens mamma tilbredte dagens fangst.

Så var det 2.påskedag som skulle avslutte påska vår med en diger salutt. Bestefar og Anne skulle egentlig til Finland på Harrytur, men da vi ba dem med til Bestemorvann kunne de ikke motstå. Hvertfall ikke på en sånn dag.

Vi kom opp først og begynte med fiskeforberedelse. Jeg og bror hadde gårsdagens fangst friskt i minnet og friskt på tunga så vi kunne ikke vente med og dra opp ruggene.