Påske og framtidsplaner

Vi skulle på Smøla til Oldemor og Oldefar på påskeferie. Pappa skrøner med at vi ikke er gjerrig nok til å komme inn i Møre og Romsdal - bilen brøt sammen på fylkesgrensa og vi fikk, til min store begeistring kjøre NAF-bil tilbake til Oppdal. Jeg mener ikke at det begeistra meg nevneverdig at vi ikke kom oss til Smøla, men at man fikk prøve og kjøre lastebil.

Da det ikke ble noen tur til Smøla måtte vi syssle med andre ting i påska. Det ble ikke så aller verst påske likevel må man si.

Påskesol, hardtrening og grillkos hjemme hos den lånte verandaen til Ingrid og Jo Martin

om jeg skal gjøre Oldefar til lags må jeg trene på spensten så jeg får meg plass i Trønderhopp

Påskeaftenkos i skiheisen. Bestefar tok meg med inn i ei bu vedsiden av der vi satt. Han ville jeg skulle sminke meg. Nei vettumeghva, slikt vil jeg ha meg frabedt. Ingen ansiktsmaling på denne karen.

Lillebror kosa seg ikke så værst han heller

Da jeg, lillebror, bestefar, mamma og pappa kom hjem fra kos i skiheisen så mamma et dyr som hoppa oppover steinmuren utafor hos oss. Heldigvis må jeg si. Inne i muren lå det nemlig gjemt et egg med godteri. Tenk hvis mamma ikke hadde sett den, da hadde vi ikke kommet til å lett etter noe inni der...

1.påskedag gikk vi tur hjem til Hedda og gjengen. Hun har alt man kan ønske seg den jenta der. Sandkasse med traktor og dumper, trøtraktor i stor og lite format. Til og med trampoline. Når vi ble leie av lek dro pappan hennes fram en is. De leker ikke påske i fjellveien!

Jeg og Hedda på trilletur. Det gikk forsåvidt fint, helt til hun krasja meg inni en stol. Det er hardt å være på topp.

Det var ikke bare vi ungene som lekte oss, men det skal sies at pappa er stiv og halvskada den dag i dag etter hoppinga

Mamma tok seg en runde hun også

Jeg og torgtrollet på Oppdal

Trollet sjekkes for lakrisbåter og fotsopp

På naboens trøtraktor i innkjørselen til garasjen vår

Jeg og bestefar har fått et fly i Kinderegget, jeg er professor mens han er mekaniker. I den siste tida har bestefar kommet litt i skyggen av mormor. Mormor var umistelig. Men det skal absolutt sies at det er ikke bare kvitte seg med den typen her heller. Vi har storkost oss mens vi har vært på Oppdal. Bestefar blir aldri lei han. Jeg får til og med låne brillene hans uten surmulig (sånn som hos mamma)

På tirsdagen etter påske tok vi oss en tur til Løkken for å besøke Tina, Tommy, gutta og Ilja. Det vil si at Tina var så snill og henta oss siden vi ikke låner lenger, da alt mamma og pappa låner går i stykker. Note to all of you: ikke lån bort til dem

sjøldigg

Det er så innmari mye å utforske, skjønner ikke at voksne bare strener ivei uten legge merke til alt det morsomme på veien...

Mamma, Tina, Ilja Onora, Luna, Enzo og Nemi på spasertur i Bjørnlia på Løkken

En morra jeg kom inn på rommet til mamma og pappa, der fant jeg mamma og lillebror i en omfamnelse som til og med jeg må innrømme var litt koselig.

Bokraset til mormor skal til Jessheim. Men først måtte det pakkes i kasser, bæres ut av leiligheten og plasseres inne i en bil. Bilinspisering. Tror nok vi godt får plass til alle bøkene. Ikkeno' problem

Stor bil, mange bøker

Vi var nok litt store i kjeften da vi estimerte god plass i bilen. Jeg og tante E legger siste hånd på verket! Avgårde kjørte de og alene ble vi igjen på Oppdal, uten både Tante og Bestefar.

Morgenkos i senga. Den ene værre en den andre

lekepakkesekk. Håper vi ikke skal på fjelltur, da blir det litt i tyngste laget

Jeg tror det er noe mamma og pappa ikke har fortalt meg. I de siste dagene har vi ikke bare rydda til mormor, vi har i tillegg rydda hjemme hos oss selv. Jeg fikk beskjed om å pakke meg en sekk med leker som jeg ville ha med. Enten er vi flyttsamer, nomader eller tater. Uansett hvor vi skal dra håper jeg det er varmt, for idag tidlig tok de jammen meg alt håret mitt også!

Mormora mi!

Det begynner å bli ei stund siden jeg tenkte og skrive på bloggen nå. Husker det som om det var i går. Den 18.mars skulle jeg klage min nød over en lei influensa. Dataen nekta meg å komme inn på nett så det ble ikke noen blogging den dagen. Det er jeg ganske så glad for. Dagen etter var minnene fra influensaen som dugg for sola. Tante E ringte og vekte oss med nyheten om at mormor var død.

Jeg har utrolig mye å skrive om i dette innlegget dersom jeg skal oppdatere dere på hele den siste tida. Jeg kan snakke om utelek, kafègåing, barnehagekos, barnas kulturdager, bestefarkos, storebror syssler, dusjing og ja jeg har så mye at jeg ikke kan huske alt for og ramse opp en gang. Men jeg har rett og slett tenkt at det skal få gå dere hus forbi - for dette innlegget skal dedikeres til mormor. Min fineste og besteste mormor.

Dagen før mamma og pappa kjørte til Hammerfest sykehus for at jeg skulle komme til, kom mormor brummende inn i hagen vår i Alta med sin store bråkete GMC van. Egentlig skulle hun overnatte i Birtavarre, men hun hadde en følelse av at det var lurt at hun kjørte strake veien til Alta - det hadde hun rett i, ellers hadde hun gått glipp av at jeg ble født. Etter den dagen har vi vært som erteris jeg og mormor. Sukkererteris, så søte var vi.

Det er henne jeg har arvet badenymfegenet mitt av, allerede fra jeg var noen mnd'er gammel lå jeg i vaskefatet hennes og plaska. Da jeg ble litt større fikk jeg ei større balje. Vi bada så mye jeg og mormor at jeg har utvikla svømmehud. Når mormor ble syk og vi bodde litt på Oppdal fikk jeg låne balja med meg. Tro det eller ei, men både jeg, lillebror og pappa har vært i den samtidig. Tror ikke jeg får tillatelse fra pappa til å vise det, men om dere går bakover i bloggen ser dere badebilder av meg i august og kan se størrelsen på balja. Så får dere prøve å se det for dere;)

Siste gangen jeg og mormor storkosa oss alene var da hun holdt meg med selskap da lillebror ble født. Ei hel uke fikk jeg ha henne for meg selv. Hun var dønn sliten på kveldene, men for å være ærlig må jeg innrømme at jeg var lettere sliten sjøl.

Mamma og pappa prøvde å fortelle meg at hun var sjuk, da vi enda bodde i Alta. Jeg så for meg en influensa eller spysjuke jeg - ei uke også var det over. Det var ikke sånn for henne. Hun fikk kreft - i følge kemokasper er kreftcellene slemme, de spiser opp de friske cellene. Kemokasper sier også at cellegiftarbeiderne ikke ser så bra. De spiser opp de friske cellene også noen ganger - derfor kan de som har kreft miste håret og bli syke på andre måter. Mormor ville klippe seg før hun så ut som en skabbrev, det har vi tøffe bilder av! Vi har bilder av at mormor hadde hanekam


- skikkelig rocker

Egentlig skulle hun beholdt den sånn at kreften hadde blitt redd og forsvunnet. Den forsvant ikke. Men mormor forsvant mer og mer. Da vi besøkte henne på sykehuset i Trondheim var hun med og sprang i gangene.


lekte med meg og lillebror


kjørte traktkor i senga - åå som vi lekte oss sammen


bestilte oss pizza på rommet som om vi var på hotell


-og koste oss deretter


dette er et bevis på min første sjokoladebit - den fikk jeg av mormor


det glemmes nok aldri!!

En dag da jeg besøkte henne hjemme kunne hun ikke reise seg en gang. Men hvis man var helt stille kunne man høre at hun hviska, da hørte man også at hun var helt seg selv. Akkurat den mormor jeg kjente - da hviska jeg tilbake for at vise at jeg støtta henne. Det var ikke det samme å besøke henne når hun ikke kunne bli med på noe, ikke sprang vi rundt med plutohunden hun gav meg, ikke bada vi i baljen heller. Jeg begynte å forstå at det var noe alvorlig galt.

En dag gikk jeg, lillebror, mamma og pappa opp til et hus hvor vi møtte Linus og damene. Der inne lå mormor i ei kiste. Hun hadde den nydelige lilla genseren på, skytsengelen sin, bilder av alle oss små og bilde av Harlyen sin med seg. Vi var inne med henne ei stund, til jeg og pappa ville ut å leke en tur. Det var ikke før jeg var kommet inn igjen at jeg virkelig skjønte alvoret. De hadde lagt på lokket på kista. Mormor fikk ikke puste, og jeg fikk helt panikk. Det lokket måtte av! Det var sikkert helt mørkt inni der også. Men det skulle visst være sånn.

Dagen etter stod kista med mormor i på kulturhuset, det var pynta med masse tulipaner. Det var tjukkfullt med folk. Vi skulle ta farvel. Si hadet. Det hadde jeg sagt mange ganger før når vi snakka på skype. Men det virka som om det var på en annen måte denne gangen. Vi søskenbarna la blomster på kista hennes før hun ble bært ut av mamma, tante E, broren sin og noen av vennene hennes.

Etter det har jeg ikke sett henne. Annet enn i vindusdkarmen. Der står dette bildet av henne.


Det lure smilet minner meg om da vi hadde noe farsk på gang.

Mormor i vinduskarmen er en del av oss. Hver morra, hvis jeg husker det, får hun en klem og et kyss. Vedsiden av henne står det alltid en bukett med tulipaner. Mormor hadde det ikke så godt den siste tida hun levde. Hun har det bedre her i vinduskarmen vår. Savner deg mormor!

Ventemusikk

Jeg vil med dette beklage til dere lesere at innleggene på bloggen lar vente på seg. Det hoper seg faktisk rett og slett opp med stoff og gjør det vanskelig å finne tid til og gjøre seg ferdig. Men som et plaster på såret skal dere få litt ventemusikk mens dere venter:) Inspirert av vårens uforutsigbare vær, komponert i spillende stund - I present to you: "sangen" by Emrik Paulsen (det er meg).