Dette har jammen vært ei begivenhetsrik helg. Vi begynte på onsdag, da jeg, mamma og pappa dro til Tromsø igjen. Jeg skjønte hva som var i ferd med å skje når jeg kjente sykehuslukta IGJEN. De skulle prøve å fjerne dusteabcsessen på nytt. Den er heldigvis ikke like stor som den var, men den ER der og jeg vil gjerne bli kvitt den og det virker det som mamma og pappa vil også! Som jeg forstod så skulle de egentlig operere denne gangen, men endte opp med å ta hull på den igjen. De stakk en sonde inn i den og rota rundt. GJETT om det var vondt da, jeg fikk nesten ikke puste...
Mamma skulle egentlig bruke den onsdagen til å forberede seg til å dra til Oppdal og bryllup - for eksempel skulle hun kjøpe bryllupsgave. Da måtte de gjøre det i Tromsø. Tror både hun og pappa er i ammetåka, for når vi skulle hjem glemte de gaven i sikkerhetskontrollen. HELDIGVIS oppdaga de det før vi skulle på flyet, og vaktene hadde tatt vare på den!!
Så kom jo det jeg har gleda meg så utrolig til. Å reise til Oppdal og møte "de kuuuule tantene fra Jessheim" og søskenbarna mine, og hele resten av slekta!! Bestefar Oppdal kom å henta oss på Værnes. Jeg sov mesteparten av veien sørover, slik at jeg kunne kose litt med mormor før jeg skulle legge meg igjen. På fredag dro vi på Gjevilvasshytta og møtte hele gjengen.
Det var ei ganske så slitsom helg. Mye som skjedde og jeg følte meg ikke helt tilpass. Jeg kjente at mamma og pappa ikke var helt på topp heller. Men på lørdag henta jeg krefta til vielsen så jeg var våken under hele! Det var kjempefint. Tror jeg var den eneste som ikke gråt!?! Jeg har de fiiiineste tantene og de søøøøteste søskenbarn. Mamma og pappa har jo selvfølgelig glemt kamera så vi har ingen bilder:( Håper vi kan få noen bilder av mormor, bestefar og kanskje noen fra Jessheim, kanskje kan vi få noen å legge ut her også - det hadde vært fantastisk:)
Søndagen var kanskje den fineste dagen, da fikk jeg tid sammen mormor, bestefar, gammeltanter og de kule tantene fra Jessheim og Thale og Tuva. Det er fint å bli litt bedre kjent med dem også.
Det var godt å komme hjem på mandagskvelden - men nå gleder jeg meg bare til familien på Jessheim kommer på besøk i slutten av november:D Da skal vi feire navnet mitt med navnefest!!
tirsdag 29. september 2009
mandag 21. september 2009
6 ukers kontroll
I dag tidlig ble jeg vekt ALTFOR tidlig. Vi skulle stå opp samtidig med pappa siden vi skulle til helsesøstra. Det er vel første gang på lenge at pappa har greid å stå opp mer enn 15 minutter før han skal være på jobben. Jeg har vært våken ganske lenge i natt så det var vanskelig å holde seg våken da pappa skulle tulle på stellebordet allerede klokka halv åtte:/
19 minutt over 10 suste jeg og mamma inn gjennom døra på helsestasjonen. Det var vel heller flaks at vi kom ett minutt før tida sånn som mamma stressa for å få med seg alt. Heldigvis huska hun både meg, stelleveska og vogna!
For at jeg ikke skulle bli glemt på helsestasjonen med det første passa jeg på og tisse OVERALT rett etter mamma tok av meg bleien. Slik fikk jeg meg et bad også - DEILIG. Helsesøstra, som forøvrig er kjempe koselig, målte, veide, bøyde og tøyde på meg. I følge mamma har jeg blitt en tjukkas kanukkas - men 4968 gram på 56 cm må jo være heelt innenfor BMI'en spør du meg. Men så er det jo sjelden noen spør meg..
Vi fikk også møtt en lege som skulle sjekke muskelene og hoftene mine, jeg var visst helt symetrisk hva nå enn det betyr. Med det samma så hun på abcsessen min, den har jo ikke forsvunnet helt. Nå ligner det på ei lita kvise, men vi håpa jo at den skulle forsvinne helt. Legen sa at vi måtte prøve å tømme den hver dag, slik at den ikke får bein å gå på og vandrer videre inn i kroppen igjen. Tror mamma synes slike gørrting er litt artig for hun er hvertfall ganske så ivrig på å få ut pusset. Om den ikke er helt forsvunnet innen to uker bærer det til Tromsø for ny sjekk og mest sannsynlig operasjon.
Etter besøket på helsestasjonen møtte vi Maria og kompisen min Sander som er født i slutten av mai. Vi dro på kafè igjen, begynner å bli en vane og vise fram rompa mi på kafè nå. Håper de finner på noe mer spennende snart. Trille tur sammens kanskje. Har dessuten hørt rykter om at barselsgruppa har begynt å møtes hjemme hos hverandre, første gang de gjorde det var når jeg var på Tromsøtur. Gleder meg til neste slikt møte - kanskje kan vi ha det hjemme hos oss. Da kan jeg vise fram den kule babygymmen som jeg kjøpte meg idag for fødselspengene jeg fikk hos Oldemor Nanna. Trym har lik, jeg fikk prøve den når jeg var på besøk hos han en dag og fant ut at jeg ville ha den samme.
19 minutt over 10 suste jeg og mamma inn gjennom døra på helsestasjonen. Det var vel heller flaks at vi kom ett minutt før tida sånn som mamma stressa for å få med seg alt. Heldigvis huska hun både meg, stelleveska og vogna!
For at jeg ikke skulle bli glemt på helsestasjonen med det første passa jeg på og tisse OVERALT rett etter mamma tok av meg bleien. Slik fikk jeg meg et bad også - DEILIG. Helsesøstra, som forøvrig er kjempe koselig, målte, veide, bøyde og tøyde på meg. I følge mamma har jeg blitt en tjukkas kanukkas - men 4968 gram på 56 cm må jo være heelt innenfor BMI'en spør du meg. Men så er det jo sjelden noen spør meg..
Vi fikk også møtt en lege som skulle sjekke muskelene og hoftene mine, jeg var visst helt symetrisk hva nå enn det betyr. Med det samma så hun på abcsessen min, den har jo ikke forsvunnet helt. Nå ligner det på ei lita kvise, men vi håpa jo at den skulle forsvinne helt. Legen sa at vi måtte prøve å tømme den hver dag, slik at den ikke får bein å gå på og vandrer videre inn i kroppen igjen. Tror mamma synes slike gørrting er litt artig for hun er hvertfall ganske så ivrig på å få ut pusset. Om den ikke er helt forsvunnet innen to uker bærer det til Tromsø for ny sjekk og mest sannsynlig operasjon.
Etter besøket på helsestasjonen møtte vi Maria og kompisen min Sander som er født i slutten av mai. Vi dro på kafè igjen, begynner å bli en vane og vise fram rompa mi på kafè nå. Håper de finner på noe mer spennende snart. Trille tur sammens kanskje. Har dessuten hørt rykter om at barselsgruppa har begynt å møtes hjemme hos hverandre, første gang de gjorde det var når jeg var på Tromsøtur. Gleder meg til neste slikt møte - kanskje kan vi ha det hjemme hos oss. Da kan jeg vise fram den kule babygymmen som jeg kjøpte meg idag for fødselspengene jeg fikk hos Oldemor Nanna. Trym har lik, jeg fikk prøve den når jeg var på besøk hos han en dag og fant ut at jeg ville ha den samme.
fredag 11. september 2009
Tromsøtur
I går tok jeg og mamma turen til Tromsø. Har nemlig hatt så infernalsk vondt i rompa mi i det siste, å bæsje har nesten vært en umulighet:/ Mamma og pappa la ikke merke til det før på søndagskvelden, men jeg har kjent det en god stund. Mamma tok meg med til helsesøster på mandag for å sjekke hva det var. Der var det en lege som mente at det kunne være en muskelknute. Muskelknute my ass - dette var noe mye værre enn som så og det kunne jeg ha fortalt dem om de bare hørte LITT etter når jeg prøver å si noe!!
Natt til onsdag ble pappa bekymra da han skifta bleie på meg. Det som tidligere var en hard "flekk" hadde nå utvikla seg til å bli en kul. Den var rød og hissig - derfor ringte mamma legen det første hun gjorde når hun stod opp og klokka halv to fikk vi svaret; ingen muskelknute, men en abcsess - altså en verkebyll. Helt inntil rompa:/ det var så sinnsykt vondt. Jeg hadde nesten ikke sovet på to døgn, men da det gikk hull på den når vi sjekka temperaturen var det som om himmelen kom ned på jorda. Trykket letta og jeg benytta sjangsen til å skyndte meg å sovne før det ble vondt igjen.
Hva som skjedde så vet ikke jeg siden jeg sov, men som jeg har skjønt i ettertid så avtalte legen i
Alta med dagkirurgisk i Tromsø at jeg skulle komme dit dagen etter for en liten operasjon.
I løpet av dagen tettna abcsessen igjen og det ble på nytt trykk. Derfor sov jeg ikke så mye denne natta heller. Pappa kjørte oss på flyplassen kl halv 7, halv 10 var vi på sykehuset og kl 11 var jeg jammen ferdig. Legen sa til mamma at de kunne legge meg i narkose og operere, men de ville helst ikke gjøre det siden narkose ikke er så bra for meg som er så liten. Han ville heller gjøre det kort og brutalt... Mamma mente at det kom til å bli værst for henne, noe som jeg mener var heller egoistisk av henne og tenke. Men det ble hvertfall kort og brutalt! De snitta opp og sprøyta inn saltvannsoppløsning. Det sved noe helt sinnsykt! Etter 3 minutter fant jeg ut at smerten av "operasjonen" var mye mildere enn hvor vondt det var før, derfor bestemte jeg meg for å slutte og gråte og heller benytte sjangsen for litt søvn igjen.
Mamma vandra rundt på forskjellig besøk i Tromsø, men jeg syntes søvnen var så deilig at jeg bare åpna øynene når jeg skulle få litt mat eller få henne til å ta av meg den ekle bleia.
Vi krysser fingre og tær for at abcsessen forsvinner helt nå. Om den blusser opp igjen - noe som vises etter 3 - 4 dager - må vi på nytt til Tromsø og da blir det narkose og operasjon. Men slikt velger vi ikke å tenke på enda!
Jeg anbefaler forresten alle til å havne på sykehuset på en eller annet måte - for da får man gaver!! Jeg fikk DEN tøffe supermannnattdrakten - nå skal det drømmes supermanndrømmer:)
Natt til onsdag ble pappa bekymra da han skifta bleie på meg. Det som tidligere var en hard "flekk" hadde nå utvikla seg til å bli en kul. Den var rød og hissig - derfor ringte mamma legen det første hun gjorde når hun stod opp og klokka halv to fikk vi svaret; ingen muskelknute, men en abcsess - altså en verkebyll. Helt inntil rompa:/ det var så sinnsykt vondt. Jeg hadde nesten ikke sovet på to døgn, men da det gikk hull på den når vi sjekka temperaturen var det som om himmelen kom ned på jorda. Trykket letta og jeg benytta sjangsen til å skyndte meg å sovne før det ble vondt igjen.
Hva som skjedde så vet ikke jeg siden jeg sov, men som jeg har skjønt i ettertid så avtalte legen i
Alta med dagkirurgisk i Tromsø at jeg skulle komme dit dagen etter for en liten operasjon.
I løpet av dagen tettna abcsessen igjen og det ble på nytt trykk. Derfor sov jeg ikke så mye denne natta heller. Pappa kjørte oss på flyplassen kl halv 7, halv 10 var vi på sykehuset og kl 11 var jeg jammen ferdig. Legen sa til mamma at de kunne legge meg i narkose og operere, men de ville helst ikke gjøre det siden narkose ikke er så bra for meg som er så liten. Han ville heller gjøre det kort og brutalt... Mamma mente at det kom til å bli værst for henne, noe som jeg mener var heller egoistisk av henne og tenke. Men det ble hvertfall kort og brutalt! De snitta opp og sprøyta inn saltvannsoppløsning. Det sved noe helt sinnsykt! Etter 3 minutter fant jeg ut at smerten av "operasjonen" var mye mildere enn hvor vondt det var før, derfor bestemte jeg meg for å slutte og gråte og heller benytte sjangsen for litt søvn igjen.
Mamma vandra rundt på forskjellig besøk i Tromsø, men jeg syntes søvnen var så deilig at jeg bare åpna øynene når jeg skulle få litt mat eller få henne til å ta av meg den ekle bleia.
Vi krysser fingre og tær for at abcsessen forsvinner helt nå. Om den blusser opp igjen - noe som vises etter 3 - 4 dager - må vi på nytt til Tromsø og da blir det narkose og operasjon. Men slikt velger vi ikke å tenke på enda!
Jeg anbefaler forresten alle til å havne på sykehuset på en eller annet måte - for da får man gaver!! Jeg fikk DEN tøffe supermannnattdrakten - nå skal det drømmes supermanndrømmer:)
lørdag 5. september 2009
Navnet mitt!
I går fikk vi fødselsattesten min i posten! Nå er det offisielt: jeg heter Emrik Paulsen:) og takk og lov for det!! Tenk hvis de hadde kalt meg opp etter bestefedrene mine: paul nils, eller even gunnar eller kanskje alle fire, nils even paul gunnar:/ eller blitt oppkalt etter noen på barne-tv som var så populært før. Det er jo mange som heter Emil og Casper og slikt, men om jeg skulle blitt oppkalt så hadde det vel blitt makka pakka eller tinkyvinky. Det hadde vært umåtelig kjipt for å si det sånn!! Tenk de stygge rimenavnene de kunne ha funnet til meg da... motha fucka makka pakka.. usj.. da er det bedre med det søte mumrik-navnet som jeg kanskje blir kalt. Uansett foretrekker jeg å bli kalt Emrik eller Mister Paulsen.
Jeg har forresten tenkt å skrive masse, men mamma forstyrrer meg med bleieskift og mating i tide og utide. Den som venter får se og jeg lover det kommer bilder fra den første tiden hjemme i Alta. Kanskje noen filmer fra da vi var på sykehuset og film fra da pappa bader meg hjemme.
Jeg har forresten tenkt å skrive masse, men mamma forstyrrer meg med bleieskift og mating i tide og utide. Den som venter får se og jeg lover det kommer bilder fra den første tiden hjemme i Alta. Kanskje noen filmer fra da vi var på sykehuset og film fra da pappa bader meg hjemme.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
