Tromsøtur

I går tok jeg og mamma turen til Tromsø. Har nemlig hatt så infernalsk vondt i rompa mi i det siste, å bæsje har nesten vært en umulighet:/ Mamma og pappa la ikke merke til det før på søndagskvelden, men jeg har kjent det en god stund. Mamma tok meg med til helsesøster på mandag for å sjekke hva det var. Der var det en lege som mente at det kunne være en muskelknute. Muskelknute my ass - dette var noe mye værre enn som så og det kunne jeg ha fortalt dem om de bare hørte LITT etter når jeg prøver å si noe!!

Natt til onsdag ble pappa bekymra da han skifta bleie på meg. Det som tidligere var en hard "flekk" hadde nå utvikla seg til å bli en kul. Den var rød og hissig - derfor ringte mamma legen det første hun gjorde når hun stod opp og klokka halv to fikk vi svaret; ingen muskelknute, men en abcsess - altså en verkebyll. Helt inntil rompa:/ det var så sinnsykt vondt. Jeg hadde nesten ikke sovet på to døgn, men da det gikk hull på den når vi sjekka temperaturen var det som om himmelen kom ned på jorda. Trykket letta og jeg benytta sjangsen til å skyndte meg å sovne før det ble vondt igjen.

Hva som skjedde så vet ikke jeg siden jeg sov, men som jeg har skjønt i ettertid så avtalte legen i
Alta med dagkirurgisk i Tromsø at jeg skulle komme dit dagen etter for en liten operasjon.

I løpet av dagen tettna abcsessen igjen og det ble på nytt trykk. Derfor sov jeg ikke så mye denne natta heller. Pappa kjørte oss på flyplassen kl halv 7, halv 10 var vi på sykehuset og kl 11 var jeg jammen ferdig. Legen sa til mamma at de kunne legge meg i narkose og operere, men de ville helst ikke gjøre det siden narkose ikke er så bra for meg som er så liten. Han ville heller gjøre det kort og brutalt... Mamma mente at det kom til å bli værst for henne, noe som jeg mener var heller egoistisk av henne og tenke. Men det ble hvertfall kort og brutalt! De snitta opp og sprøyta inn saltvannsoppløsning. Det sved noe helt sinnsykt! Etter 3 minutter fant jeg ut at smerten av "operasjonen" var mye mildere enn hvor vondt det var før, derfor bestemte jeg meg for å slutte og gråte og heller benytte sjangsen for litt søvn igjen.

Mamma vandra rundt på forskjellig besøk i Tromsø, men jeg syntes søvnen var så deilig at jeg bare åpna øynene når jeg skulle få litt mat eller få henne til å ta av meg den ekle bleia.

Vi krysser fingre og tær for at abcsessen forsvinner helt nå. Om den blusser opp igjen - noe som vises etter 3 - 4 dager - må vi på nytt til Tromsø og da blir det narkose og operasjon. Men slikt velger vi ikke å tenke på enda!

Jeg anbefaler forresten alle til å havne på sykehuset på en eller annet måte - for da får man gaver!! Jeg fikk DEN tøffe supermannnattdrakten - nå skal det drømmes supermanndrømmer:)