Idag er mamma fornøyd med meg, pappa er ikke så værst fornøyd han heller for og si det sånn. Jeg er født gourmet, jeg har ikke akkurat likt og spise meg stappmett. For meg har det heller vært deilig å spise ofte. Sånn hver andre time cirka. Også om nettene. Mamma har syntes at det har vært litt slitsomt å måtte stå opp så ofte.
Nysgjerrig som jeg er, har jeg ikke hatt tid til å spise skikkelig på dagen. Derfor har mamma vært nødt til å gi meg mange måltider på natta, spesielt siden jeg ikke har lagt på meg så mye som de ønsker.
Flere har for lenge siden sagt at de måtte begynne å tenke på og trappe ned på nattamminga, og hvertfall legge meg på eget rom. Ellers kom de til å få problemer med meg. Mamma og pappa har heldigvis vært flinke til å se mine behov, og ikke presse meg inn i et mønster. Slik har jeg fått tatt ting i mitt eget tempo. Noe som resulterte at jeg "automatisk" flytta inn på eget rom. Det vil si at jeg begynte å sove lenger om kveldene før jeg skulle ha mat, og da mamma og pappa skulle legge seg våkna jeg av at de kom inn på rommet. Derfor valgte de flere netter å legge seg på et annet rom slik at jeg skulle få sove til jeg våkna. Da hente det jeg både sov til kl 24 og 01.
Mamma ville egentlig ikke flytte meg til eget rom før jeg skulle slutte og spise om natta, men til og med hun fant ut at det var fornuftig og flytte meg da både de og jeg skulle få sove skikkelig. Så fikk hun heller komme inn til meg når jeg ville ha mat.
Slik har vi holdt på ei lita stund. Før jeg i natt ikke ropte på henne før kl 06. Det var hvertfall det hun sa klokka var. Og kl 06 er det faktisk lov å stå opp! Ergo, jeg har vært min første natt uten å spise! Med andre ord har jeg helt på egenhånd slutta med nattamminga. GJETT om det er noen som er fornøyde med meg:)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei på deg Emrik.. Snakk om å bli fort selvstendig, grattis med ei hel sovenatt, tenker mamma og pappa er stolte også? Jeg husker ennå den først natta du var hjemme jeg. Så fremskrittet er stort. Takker også for den fine sangen du fremførte til meg, på videoen som kom til meg via mobil i går. Kjempemorro.. Og nå gleder jeg meg masse til vi møtes i påska. Stor mormorklem til deg.. :-)
SvarSlettWow! Dyktig! :D tenk å slutte med nattmaten heilt av seg sjølv! Mams og paps har vore flinke som lar deg ta det i ditt eige tempo :)
SvarSlettJa Emriksen, vi er kjempestolte av deg! Du var uten mat i natt også. Litt urolig, men den biffen tok paps seg av og jeg lå i senga hele natta:D Jeg husker også den første natta som om det var i går. Er nok en formidabel utvikling fra den gang!!
SvarSlettEget tempo har hvertfall vært løsninga for oss. Har ikke satt en eneste grense når det kommer til puppen. Han har fått sovnet ved den, fått så ofte han ville på natta. Likevel har han ikke brukt den som typisk kos. Men det sier vel noe om personligheten hans. Han er ikke så glad i kos på andre måter heller.
Mitt tips til puppebarn-foreldre er å gjøre det som føles riktig for dere. Ikke hør på alle de "gode" rådene som kommer i tide og, ikke minst, utide!