lørdag 20. november 2010

Knirkebror!

Nå har lillebror, som de kaller han, vært hjemme hos oss i 4 dager. Jeg begynner å tro (frykte) at han skal være her i hele evigheten. Skal sies at han er ikke den høfligste karen jeg har møtt. Allerede på sykehuset fant jeg det ut. Jeg spiste nemlig matpakka mi, og etterpå tenkte jeg at han skulle få leke med matboksen min. Men tror dere han tok i mot, nei da. Enda hvor hardt jeg dytta den mot han var han fullstendig uvillig til å ta den. Han kunne hvertfall lata som han syns det var koselig da. Han fikk til og med en bamse i gave fra meg, den presterte han å glemme igjen på sykehuset. Hvis de har tenkt å beholde han så håper jeg virkelig han endrer attitude ganske så fort.

Mitt problem i lengden tror jeg blir at han kommer til å bli større enn meg. Han er jo allerede like stor som jeg var da jeg var 2mnd'er. Jeg og mormor fikk tilsendt et bilde av han fra den første gangen han spiste - han så ut som en fribryter.


Første måltid

Men så fikk vi også se noen finere bilder, hvor han faktisk ser nogenlunde ok og fredelig ut.



I begynnelsen da han var hjemme syntes jeg han var riktig så spennende.


Deilig og mykt hår har han.


Noen ganger er jeg en riktig så stolt storebror


Men av og til bare forundrer han meg der han ligger

En dag da jeg skulle i barnehagen var mormor overdrevent ivrig etter å danse og klemme og kose. I etterkant skjønner jeg det var for at hun skulle reise hjem. Gleder meg til å bli større hvor jeg skjønner litt mer i forkant ikke bare i etterkant.


Dans til radioen


Her gav jeg henne et virkelig stort og vått hade-kyss

Må meddele at jeg ble litt sliten av å ha han her i begynnelsen. Man blir jo utrolig nysgjerrig når det ligger en liten klatt i en bag på stuegolvet. Men jeg fikk jo ikke lov til å ta på han. Nei, nei, NEI - sa mamma og pappa heletida. Skulle jo bare teste hvor mye han tålte og om det gikk an å vekke han. Men så en dag var han borte. Ikke knirkinga, ja for det er knirke han gjør, den var ikke borte. Men gutten var søkk borte. Jeg hørte han var der, men fant han ingensteds. Ikke var han under puta, ikke var han under teppet. Det var først da jeg løfta blikket jeg fikk øye på det.


Vi hadde fått en ny innretning i stua.


Der nede lå knirkebror og kosa seg:)

Det var ei ganske så lur seng, for da kunne jeg springe fritt omkring uten å bli frista til å klipe i han og han kunne sove søtt uten frykt for klissete storebrornever. Tusen takk mormor, det er den fineste gaven jeg (ikke) har fått.

6 kommentarer:

  1. Hei på deg Emrik og takk for sist.

    Det var bra du likte gaven til Even Niilo.

    Mormor savner deg allerede, men vi møtes vel snart igjen. Har så mange gode minner fra da jeg var såå heldig å få være sammen med deg i ei hel uke. Går rundt og smiler for meg selv og tenker på deg, du er bare så herlig.
    Hils lillebror, mamma og pappa fra meg, så prates vi på Skape en av de første dagene.

    Stor bamseklem til danseløva mi. og gi en klem til de andre fra meg..

    Hilsen mormor.

    SvarSlett
  2. Åååh, så heldig lillebror er som har deg!!
    Og så synes jeg mormor har gitt Even den fineste senga! En sånn en skulle jeg ønske jeg hadde hatt til vesla mi også. Men hun er for stor til en sånn hun nå, siden hun ruller seg rundt og drar tak i ting for å prøve å sette seg opp. Hun ville bare ha ramlet ut om jeg prøvde å legge henne i en sånn nå. Men jeg skulle ønske jeg hadde sett en sånn tidligere, for da hadde jeg garantert kjøpt en til henne.
    Og så kjenner jeg igjen det at du kaller han knirkebror. Det er sånn mange babyer gjør, og vet du hva? Det er den vakreste lyden i hele vide verden! Synes jeg da :)
    Stor klem fra meg til deg og lillebror :)

    SvarSlett
  3. Det var jammen ei smart hengekøye! Der kan jo lillebror sove søtt i fred mens du får ha mamma og pappa litt for deg sjølv ei lita stund :)

    Kos deg med lille Even då :) hils mamma og pappa!

    SvarSlett
  4. Linda ikke lenger i Oslo21. november 2010 kl. 15:09

    Hvis jeg hadde sett et slikt spisebilde av min lillebror hadde nok jeg også trudd han var en fribryter Emrik, men han er jo ikke det da. Du kommer til å være STOREbror lenge - han bare tøffer seg skjønner du :-)

    Var innom en kveld og kikket på Even Niilo, og jeg må si han er skikkelig heldig som har fått deg til storebror, og mammaen og pappaen din som foreldre! Men neste gang jeg kommer skal jeg huske å komme mens du er våken, så kan jeg fortelle litt om hva man kan bruke sånne lillebrødre til, og hva som er lurt å lære dem :-)

    SvarSlett
  5. Hun er ikke den sløveste kniven i skuffa hun der mormora mi skjønner dere.

    En ting, for at familien på mamma sin side ikke skal bli altfor forvirra så må dere bruke begge navna på knirkebror. Pappa har nemlig presentert seg som Even til hele mamma sin familie, og vi kan jo ikke ha to Even. Derfor, knirkebror heter Even Niilo:) Bare sånn til opplysning:)

    Linda, kom gjerne innom å lek med meg. Knirkebror leker hvertfall ikke. Han er DØDSkjedelig!

    SvarSlett
  6. For en fin lillebror du har fått! Dere blir nok to skikkelig barske brødre vil jeg tro. Gleder meg til jeg får møte deg igjen, og så blir det skikkelig moro å få se Even Niilo også. Du får hilse han og prøve å behandle han fint. Jeg er lillesøster selv så jeg vet at han kan få gjennomgå litt ;o) Men mest av alt tror jeg at han kommer til å synes at du er verdens beste, snilleste og tøffeste storebror!

    SvarSlett