Lørdagssyssel - til røkeriet med laks

Når mamma er ute og jobber må vi gutta ta ansvaret for maten. Ikke at mamma er den flinkeste kokken i familien her uansett, men sånn historisk sett så er det vel damene som har stått for matlaginga. Ikke her i (på) gården. Det er bestefar som er matguruen hos oss. Mamma har i lang tid gleda seg til å lære seg røking av laks. Det å elske laks er vel en familiesvakhet for og si det sånn. Dessverre fikk ikke mamma blitt med denne gangen, men jeg har tatt på meg ansvaret for og lære det videre. Kunnskap går i arv vet dere, det spiller ingen rolle hvilken vei i rekkene det arves. Tidlig denne uka forklarte bestefar at det skulle lages røykalaks. Først skal det saltes - så har vi saltlaks, sa han. Så skal det tørkes - så har vi tørrlaks. Så skal vi røyke til vi får røykalaks. Det er også litt mengde- og tidsmål inn i bildet, men dere skal jeg ikke bry dere med.


Lørdagen kjørte vi hvertfall opp til Caskil for å høste einebær-busker, som vi brukte i røkeriet. Bestefar brukte god tid på å forklare meg.

Guttaboys, mens fisken røkes.

Må jo innrømme at jeg har lurt på hvor denne delikatessen kom fra. Det smakte jo særdeles ikke det samme som laksen fra ovnen. I tillegg smakte ikke bestefar sin røkte laks, det samme som den som mams og paps har kjøpt i butikken. Den er helt unik. Nå har jeg svaret og kunnskapen skal jeg virkelig føre videre.

Til lunsj idag, på søndag, smakte vi på herligheten og jeg spiste så mye at det var vanskelig og finne ledig plass til både middag og kveldsmat. Mamma kan bare glede seg til hun kommer hjem igjen en gang i framtida, så skal vi ha ei skive klar til henne:)