En annen leilighet, et annet sted, et annet land!

Så var det dette med pappas data og bilder igjen da, idag når jeg trodde jeg hadde fått kontroll på sakene kaoserte alt seg til i siste sekund. Ja ja. Jeg setter bildene først med forklarende tekst under også skriver jeg litt her på slutten.

Pappa og lillebror på restauranten på Gardermoen. Klar for avgang!

Siste norske utehvil, forposer og ullue på Jessheim

Sover på flyet

Lillebror i flysenga på veggen

Lillebror koser seg på solsenga - hvit som mamma

Familien glum i bassenget første dagen

På toget ned til Jessheim.

To blad tøffeste Haugland

Kjeks på flyet

Første møtet med leiligheta

Lillebrors første utehvil i malaysia med bleie og... ja.. bleie

Tante Monas grillkjøkken på Jessheim

Ikke prøv å få meg ut herfra

To koselige bakerieiere

Badenymfer ala mormor

KLIA

Ikler oss badetøy, klar for action første dagen!

Da bor vi i en ny leilighet, et annet sted, i et annet land. Det virker som om innholdet i koffertene våre passer bedre til dette stedet. Vi bor i Malaysia, på ei øy som heter Penang. Eller forresten, vet ikke om innholdet i koffertene er så mye bedre her. De har jo pakka både sokker og bukser til oss. Jeg har bare brukt t-skjorte og shorts en gang og det var for at vi skulle se bra ut når vi skulle på bytur. Ellers går det bare i bleie her i gården.

For å komme oss til Malaysia måtte vi ta fly, mange fly. Så mange at jeg ikke kan regne så langt, det skal sies at jeg bare kan telle til to. Da vi fløy var det natt, og jammen da vi kom fram var det natt igjen og vi måtte legge oss til og sove igjen. Det vakke lett for å si det sånn.

Vi dro fra tantene, jentene og Linusen på Jessheim mandag 2.mai. Taxa inn til Gardermoen hvor vi spiste en bedre middag. Tro det eller ei, men da jeg ville løpe rundt på flyplassen mellom bein og butikker satte de meg i ei sele. Første gangen vi bytta fly var i Amsterdam. På flyplassen der bugna det av tulipaner – det føltes nesten som om mormor var med oss.

I leiligheten vår har vi samme innretning som vi hadde på Oppdal bare at på Oppdal het det varmepumpe, her heter den air condition. Når vi skal sove har vi den på 26 grader så det ikke skal være så innmari varmt. En annen ting som er forskjellig fra Oppdal. Da vi gikk hjemmefra på Oppdal lukka vi vinduene for at det ikke skulle være så kaldt da vi kom hjem igjen. Her lukker vi vinduene for at det ikke skal komme inn aper, fordi vi bor så nært et fjell. Bra vi ikke bodde nært fjellet på Oppdal sånn at vi hadde apeproblemer der også! Fjellaper!

Hvis vi trykker på 1 i heisen kommer vi til bassenget og lekeplassen. I bassenget er det sklie eller klia som jeg liker og kalle den. Jeg og pappa har tatt den cirka 1000 ganger allerede. Det er skummelt moro eller moro skummelt. Hvertfall skummelt og moro på en gang. Lekeplassen er også moro, men det går ikke å leke på dagen da sola gjør lekene så varme.

I går skulle vi prøve og komme oss inn til et sted hvor vi kunne handle mat. Mamma og pappa var lettere forvirra da vi gikk ned gata. Men vi kom til hovedveien og de konkluderte med at gale sjåfører og mangel på fortau gjorde at vi ikke skulle gå. Da måtte vi prøve og få tak i taxi. Til vår store forundring stod vi ved et taxiskilt. Ingen taxier stoppa, men plutselig stoppa en buss og vi hoppa likegreit på den. Vi havna på et sted hvor vi spiste lunsj. Det var noen hyggelige folk der, må innrømme at jeg angrer litt på at jeg var utidig og kasta mat rundt på gulvet.Men jeg var så fryktelig trøtt at jeg ikke greide å tenke rasjonelt. Lillebror fikk mat på en krakk bakom disken.

Før vi dro fra Norge klep mamma meg i kinnet og sa at jeg måtte bli vant til det fordi de er så glad i barn i Malaysia at alle ville komme og klipe sånn. Jeg er glad mamma og pappa klipte meg før vi dro, for det er ingen som kliper meg i kinnene – men lillebror var omtrent blå på kinnet før vi kom oss ut av flyplassen. Det er ei dame som kom og sa at jeg var handsome, men hun var britisk og de liker jo hooligans der. Fordi det er det jeg ligner på sier mamma. En hooligan.

Da vi kjøpte oss frukt i går, var det ei dame som sa at lillebror var bleik, ja akkurat som deg sa hun til mamma. Mamma nikka og smila, men jeg vet at inni seg synes ikke hun at det var noe kult. Men etter å ha sett på bildene fra bassenget måtte hun si seg enig.

Vet ikke om hun gjorde det med vilje, men idag glemte hun og smøre seg med solkrem på ryggen. Hun skyldte på at hun bare tenkte på oss etcetra. Kanskje var det ordene fra fruktdama som gjorde det. Men til alle dere som gjenstår å se mamma i røde klær, ikke noe å hungre etter – hun kler det absolutt ikke:)