fredag 8. juli 2011

Umenneskelig tid å stå opp på!

Så da var vi på farten igjen. Idag vekte pappa meg kl 04:00. Det er jo faktisk midt på natta. Ikke fikk jeg frokost en gang, men kjeks. Da MÅ det være pippip i mosen. Jeg og lillebror så ikke noen vits i å være gretne fordi. Sist vi ble vekt så tidlig havna jo vi i paradis. Så vi venter og ser hva som skjer. Inn i taxi, ut til flyplassen - før morgen rushet. Det er vanskelig å forstå hvordan det kunne være så få biler på veien når det var sånn kaos på flyplassen. Bra bilturen ut dit tok en halv time kortere enn vanlig. For å få sjekket inn baggasje og komme seg til gate tok 1,5 time og vi kom nesten direkte til boarding. Nå har vi nettopp spist frokost i Kuala Lumpur, rettere sagt på flyplassen til Kuala Lumpur. Vi forlater ikke bygget, så jeg regner med vi skal videre... Jeg er like spent som dere, følg med og dere får vite hva som skjer.


...venter...

2 kommentarer:

  1. Enn at dere er i Kuala Lumpur, har alltid vært definisjonen på så langt unna det er mulig å komme i min oppvekst.
    Virker som at reisen så langt har vært helt suveren.
    Pappan min er i helgen barnevakt for barnebarnet til samboer Gunn.
    Og det å leke med han ute på terrassen, fikk meg til å tenke på hvor trivelig det var med dere guttene på terassen her i våres.
    Ser frem til å se dere igjen, hvis dere returnerer da. Det kan jo virke som at Norge ikke er det dere savner mest for tiden. Så det er kanskje en sjanse for at dere bare blir værende i det store utlandet.
    Veldig gøy å lese å lese bloggen din, gleder meg til neste innlegg.
    Pappa og lille Jacob (ekstra-barnebarnet)og Jo Martin (som hadde bursdag i går, og feiret fra morgen til kveld) hilser så mye.
    Også må du hilse mamman, pappan og lillebror så mye fra oss her oppå fjellet.
    Som faktisk har vist seg fra sin aller beste side med fantastisk sommervær de siste dagene.
    Så det er da ikke så værst på denne delen av kloden heller :-D

    SvarSlett
  2. Ja, det var artig i vår når vi hoppa fra stubbene på terrassen:) Vi kommer nok hjem altså, vi blir ikke helt vant til varmen her. Men vi stortrives og har tatt masse bilder sånn at vi aldri aldri glemmer denne turen:) Så koselig med langt innlegg på bloggen. Det liker vi:D Hils Jo Martin gratulerer på etterskudd! Mams og paps klemmer også tilbake:D

    SvarSlett