Vår og forsommer i Østerbotn

Mai kom spirende og vi huska at det var ett år siden vi dro til Malaysia. Vi har nok drømt oss tilbake mang en gang, spesielt når kulda bet som værst i vinter: Men etter og ha opplevd våren i Porsanger vet jeg ikke helt om jeg ønsker meg tilbake. Hver dag vi våknet i Malaysia stekte sola på terrassen. Om kvelden når vi la oss visste vi at dagen etter ble varm og solfyllt og at vi skulle bade. Det er mer enn hva vi kan si om Østerbotn. Tror ikke det finnes noe mer uforutsigbart enn været her. Men jeg vil ikke si at det er en dårlig egenskap. Tvert i mot! Dagene blir ikke like, og hver morgen må vi bestemme oss for hva vi vil gjøre etter at vi har sett ut av vinduet og på temperaturmåleren. Jeg tror bildene nedenfor er i rekkefølge med tanke på dato, selv om det ikke ser sånn ut.

En dag i slutten av mai fikk mamma sykkeldilla. Jeg og Even Niilo hekta oss på i sykkelvogna så dro vi på ettermiddagstur. Dagen etter klarte mamma såvidt og gå og siden har vi ikke sykla.

Pit-stop ved Caskil-fjellet

 Ei helg fikk vi hyggelig besøk fra Alta. "tante" V og "onkl" D og Eirik. Vi viste fram den fine hagen vår også gikk vi og grilla nedi fjæra.

Lastebilsjåfør Eirik

Bror, "tante" og Eirik på trampolina

Vanligvis sykler jeg hjem fra barnehagen og lillebror sitter i sykkelvogna. Men en solfylltdag skulle vi gå hjem. En snarvei. En snarvei som skulle vise seg og være en riktig så hyggelig vei. Det er merkelig det med solfyllte dager. Mamma er så blid da. Så finner vi på så mye morsomt. Som denne dagen, da vi gikk forbi storsteinen og gjennom skogen for å komme hjem.

Jeg og Even Niilo på nye og spennende veier

Kyrne slippes på fellesbeitet

 Norma har blitt like stor som meg. Hun har blitt storesøster nemlig. En dag tok de med seg lillejenta på besøk. Lillebror er kjempeflink med sånne små. Jeg så at mamma var nervøs for om han skulle klipe henne på samme  måte som han kliper meg. Men det gjorde han ikke. Han bare strøk henne over hodet. Det kan godt være at jeg provoserer litt mer enn hva hun gjorde også. Men det snakker vi ikke så høyt om.

Even Niilo hjelper å få litt næring i Ingrid Johanne

Noen dager er man så sliten at det ikke går an...

Kaputt lillebror

 Andre dager får vi være hjemme fra barnehagen og slappe helt av..

Terrassekos på hjemmedag

Hvis myggen blir for intens så trekker vi ut fra terrassen og ut til bålplassen. Bålplassen som vi forøvrig lagde da mamma inviterte til grilling, men helt hadde glemt at vi ikke har grill... 

Storbesøk!

Mamma overrasket meg en dag. Da jeg kom hjem fra barnehagen hadde hun kjøpt en gave. Noen ganger tror jeg at mamma og pappaer husker alt. Før, da vi bodde i Alta hadde vi solbær-busk i hagen. Jeg elska og sitte under busken og spise rett fra treet. Denne dagen hadde mamma en solbærbusk i bagasjerommet på bilen. Den skulle plantes. Da trenger man: to spader, en lastebil, ei solbærbusk og en haug med mold. 

Finn ønsket plantested og lag hull

Senk busken og fyll på med lastebil-lass med mold og VOÌLA - så blir det bær til høsten. *sukk*

Mens jeg og mamma var ute og jobbet var pappa og bror inne og slappa av. Opprinnelig henta jeg vann fra takrenna, men det tok så lang tid og fylle at jeg heller spurte lillebror om han kunne fylle i krana inne. Det vil si at jeg egentlig spurte pappa, men siden jeg har lært av mamma vet jeg at en historie blir bedre om en legger på litt...

Inne og kuulern

 Så en dag fikk jeg vite at bestemor, Frank og tante Celine skulle komme på besøk. Noen ganger skjønner jeg ikke hva mamma og pappa driver med. Tenk og fortelle meg det FØR jeg dro i barnehagen. Jeg måtte gå en HEL dag og vente og glede meg før de kom. Endelig var de her. Men da tok lillebror hele showet og jeg måtte sitte på fanget til pappa. Det samme fanget jeg sitter på HVER eneste dag. Nå må jeg igjen innrømme at dette er en sannhet med modifikasjoner. For å være helt ærlig ble jeg rammet at akutt sjenanse og ville helst bare ligge under teppet og bare føle at det var folk rundt meg uten og måtte snakke med dem. Etterhvert gikk det over og jeg storkoste meg sammen med alle sammen. Heldig var vi som fikk ha dem sammen med oss en heeel ettermiddag. Helt til leggetid.

Even Niilo brifer med ordene sine. De kjente gårdsbegrepene bua og tau. 

Jeg maler ferdig bokstaven min

Rir på den skumle Altafjordingen

Denne sommeren kommer begivenhetene som perler på et brett. Det er mange ting jeg ikke har fotralt dere om som St.Hans feiring, dugnad og grilling i barnehagen og utallige leketimer ute i hagen. Men nå i helga er sommerens største event her i Lakselv. Midnattsrocken. Da kommer noen som spille ri band til bygda. Men best av alt! Det kom en kylling og en frosk. Vi var der idag og så dem. De er kjempeartige, litt skumle og lett og fotfølge. Jeg satt i bæremeisen til mamma og vi gikk etter frosken og kyllingen uansett hvor de dro. Det var artig. Hadde det ikke vært for den høye musikken så jeg måtte rope i øret til mamma så at hun skulle forstå hva jeg sa. 

Oppladning til kyllingjakt

Popcorn, dansing og venting på frosk og kylling.

Enda er ikke sommeren ferdig. Fram til 5.august jobber jeg med gjesteliste til bursdagen min. Men det er ikke lett. Vanskelig og bestemme hvem som får komme og ikke. Dessuten vet jeg jo at mamma bruker vetoretten sin uansett. Fram til da gleder jeg meg bare til bestefar Oppdal kommer på besøk og har med seg sparkesykkelen min. Han blir avløst av oldemor og oldefar. Kan ikke bli annet enn en fantastisk sommer!

God sommer alleihopes!