Mandagen tilbringte mamma, pappa og bestefar med grilling hos bestemor og Frank. Allerede da kjente mamma at det endra seg i magen og da mormor parkerte på tunet i 22-tida var mamma veldig sliten og klar for å sove. Klokka 01 på natta sa hun til pappa at det kom til å skje noe snart. Da de våknet kl 07 var hun sikker - dette måtte være rier!! Hun visste ikke hvordan de skulle kjennes, men alle hadde sagt at "du VET når det starter" og det kjente hun nå.
Det var ikke så vondt enda, så hun bestemte seg for å ta en dusj og vekke mormor og bestefar Oppdal slik at de kunne lage frokost og spise sammen. Etter det vinka mamma og pappa farvel til mormor og bestefar og tok turen over fjellet til Hammerfest.
Med Rier hvert 10ende minutt var det verken grusebiler eller rein mamma hadde lyst til å kjøre etter.
Da de omsider kom fram ble mamma montert på et apparat som sjekka riene hennes og hjertefrekvensen min. Etter 20 minutter på denne fikk hun beskjed om å ta en tur ned til byen for å bevege seg og slå ihjel tid. Mamma syntes det var litt vanskelig å gå rundt i byen og ta ri-pauser hengende over skuldra til pappa og diverse rekkverk. Etter 2 timer ville de derfor dra tilbake til sykehuset.
Både mamma og pappa syntes det varte og rakk før jeg kom ut. På bildet ser vi mamma kobla til den samme maskina som på bildet over. Hjertefrekvensen min er på 142 - det er helt normalt. Det var også normalt at den falt litt når mamma hadde rier. Men mot slutten var jeg også ganske så sliten, og ble stressa av riene - derfor fløy pulsen min mellom 60 og 190 og DET var ikke helt normalt. Derfor kom det en gynekolog og henta meg ut med tang! Jeg fikk ligge litt på magen til mamma før de tok meg og pappa med inn på et annet rom for å sjekke om jeg hadde det bra. Hodet mitt så ganske så forslått ut, derfor bestemte de at jeg skulle få 6 paracet om dagen. Men tøff som jeg er så trengte jeg bare to den første dagen så var jeg i fin fin form igjen.
Den lykkelige familien:D
