Så, da var vi på Langkawi. Det er visstnok en av de fineste stedene å være på i hele verden. Betyr det at min reisekarriere er ferdig? Jeg har sett det jeg trenger å ha sett? Sett nok? Jeg får nok bare endre fokus på hva jeg vil oppleve. Estetikk og luksus er ikke alt her i verden. Men akkurat nå er det akkurat det vi trenger. Etter en 3timer++ dønnete ferjetur fra Penang ankom vi Langkawi svimle og nedspydd. Heldigvis stod det en mann med et skilt som det stod Anette Haughland på. Han hadde med seg bil, og selv om mamma ikke heter Haughland tok vi sjangsen på at det var oss han mente og kjørte med han til Tanjung Rhu. På de 126000 sekundene vi har vært her har vi enda ikke angra på ett av dem at vi dro hit. Her liker alle oss. Selv om jeg hiver sugerøret på golvet tusen ganger ler de av meg, skakker hodet og sier jeg er søt. Jeg kan peke på en ting også får jeg det. I går fikk jeg kjøre med han ene i golfbilen. I tillegg til at man får alt man peker på er det også artig her.
Vi kan mate fiskene
Når vi våkner trykker vi 4 også kommer det en hyggelig mann med det vi har bestilt, dekker bordet, smiler og kommer tilbake når vi har spist og tar med seg restene. Ikke blir han sint om jeg ikke har spist alt heller.
Vi kan drikke så mye juice at vi heller har lyst på vann. Min favoritt er blæpplejus. Hvertfall idag.
vi kan bade i sunset-pool
nyte utsikten
Kikke etter nedgravde krabber. Jeg og pappa fant en stor en, vi fikk mamma til og komme med kameraet for og ta bilde da vi skremte den fram. Men mamma hadde zooma helt inn så da den kom ut og mamma fikk se hvor stor den var, altså 10 ganger større enn hva den egentlig var, skvatt hun så innmari at den rakk og løpe sin vei ut i havet uten at vi fikk bilde. Men vi har minnet og det glemmer jeg aldri.
Når kvelden sniker seg på er det deilig med en spasertur på stranda
Posering i klippesolnedgangen. Onkel Mathias: Mamma vet at horisonten er skjev, men hun øver på det - og etterhvert blir det sikkert bedre.
posering 2
Det er supergøy når pappa leker med meg. Mamma syntes det var enda artigere at det ble med ett frieri i bildet hennes.
Skoa må av når man skal vandre i fjæra ut mot klippene, der finner man mange artige dyr og skjell.
Fantastisk!!! Håper på bilder av krabbene nå når mamma vet at de ikke er SÅ store som i zoomen :) savner dere veldig og skulle GJERNE vært der i verden sammen med dere! Klem fra kjellertanten i Alta
SvarSlettWow, så fine bilder og for et fint sted! Artig å lese om hvordan dere har det. Er dere virkelig unt at noen kommer og ordner og steller for dere. Bildene fra stranda likner lyset fra midnattssola, men jeg kan tenke meg at temperaturen er en annen. Når det gjelder krabben er jeg spent på om den kan måle seg med kongekrabbene her på skjæret. Tenk en sånn en i zoomen!
SvarSlettArtig med frieri i bakgrunnen, ja. Litt artig komposisjon med far og sønn der også...