Husker dere at jeg fortalte om at lillebror var blå i kinnene allerede på flyplassen. Det har ikke gidd seg med det må vite. Når vi er ute og spaserer er ikke hovedfokuset vårt på å passe på lommeboka, men på at lillebror fremdeles ligger i vogna dersom vi har snudd oss vekk et sekund. Selv om han til tider er på tur ut av vogna ved egen maskin, er det ikke det jeg sikter til her. Folk plukker han bare ut av vogna med mottoet: det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Grunnen til at jeg kan et så fancy uttrykk er at det også er min rettningslinje i livet. Siden folk blir hodestups forelska i lillebror kan vi heller ikke planlegge og gå så langt i gangen siden det tar litt tid når alle skal nedi vogna og plukke på han. Jeg liker ikke når de kommer og dikkedarer med meg, men noen ganger ofrer jeg meg for husfreden og stiller opp på ett eller annet bilde.
De første vi møtte på stranda. De ble helt ville da de så meg og skulle ta bilder, men da de fikk øye på lillebror sa pappa at klikka det i eggstokkene deres, hva nå enn det betyr. Sikkert mer ekstremt enn å bli vill...
Her tar de bilde av meg før de fikk øye på Even Niilo. De fikk ikke et eneste smil skal sies.
En sjelden gang får han ligge i fred.
Etter massasjen til mams og paps. De passa lillebror under hele seansen. Vi fikk han nesten ikke tilbake.
Et koselig par som eide et bakeri. Even Niilo fikk faktsik mat bak disken deres.
Servitrisa på en restaurant. Mamma klager over at de bare plukker han opp først etter at vi er ferdig og spise. Hadde visstnok vært deilig å spist et måltid uten at han holder på å hoppe ut av vogna:D
Damene som jobba i det andre landet, det landet som dere skal få høre om en annen gang.
Noen ganger er man rett heldig også...
Ja.. igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar